Inspireres av Poe og McCarthy

Torkil Damhaug har mottatt fantastiske anmeldelser for sin nyeste krimroman. Han trekker frem forfattere som Edgar Allen Poe og Cormac McCarthy som sine store favoritter.

Forfatter: Torkil Damhaug, 57

Aktuell med: «En femte årstid», Cappelen Damm

Ann, Victor, Helene, Nicolai. Fire ungdommer som henger sammen. De prøver ut ting, og trår over noen grenser. Noe de ikke burde gjort, var å stenge en klassekamerat inne i kjelleren på den nedlagte fabrikken nede ved elva, der det en gang skjedde en grusom ulykke.

Kort tid senere er to av de fire ungdommene funnet døde, og den tredje forsvunnet.

 

 9788202512309Tre favoritter:

Edgar Allan Poe: «Hjertet som sladret og andre fantastiske fortellinger».

Tidlig i tenårene slukte det jeg kom over av Poe, både diktene og fortellingene om Auguste Dupin, Sherlock Holmes’ forgjenger som skarpsindig detektiv. Men aller sterkest inntrykk gjorde de fantastiske fortellingene, ikke minst de som trengte inn i menneskesinn på randen av avgrunnen; gjerne et menneske som hadde begått – eller var i ferd med å begå – en forbrytelse. Skildringene av menneskekarakterer som ikke er i stand til å begripe sine egne motiver og handlinger, tåler gjenlesning i voksen alder. Uutgrunnelig og fortsatt aktuell litteratur, nærmere 200 år etter at den ble skrevet.

Federico García Lorca: «Sigøynerballader».

Jeg oppdaget Lorca sent i tenårene, og har aldri sluttet å la meg fascinere av hans skuespill og dikt. Jeg bodde på den tiden noen år i Paris, og reiste mye rundt i Europa. Lorcas «Sigøynerballader» leste jeg for første gang på et hotellrom i Pamplona. Lærte meg flere av dem utenat, forbløffet og overveldet, og bestemt på en dag å bli forfatter selv.

Cormac McCarthy: «Alle de vakre hestene».

Få, om noen, klarer bedre enn McCarthy å sirkle inn det usagte, og sette en stemning med ytterst få ord. Jeg kunne trukket frem flere av bøkene hans, men velger denne. Det er et veldig spenn i det han skriver, fra den daglige kampen for å overleve, til ufattelige, kosmiske perspektiver. Natur og sivilisasjon. Muligheten for å holde fast ved det gode i en nådeløs verden. Mytene vi som mennesker forteller oss selv inn i. I «Alle de vakre hestene» følger vi to tenåringsgutter som legger alt bak seg og krysser grensen mellom Texas og Mexico. En mektig beretning som også viser hvordan ungdomstidens opplevelser setter dype spor, og kan bli avgjørende for det voksne menneskets skjebne.

Uslipt diamant:

Eivind Hofstad Evjemo (2013): «Det siste du skal se er et ansikt av kjærlighet». Ikke en uslipt, men en finslipt diamant. Hverdagslivet i en ganske vanlig norsk kommune trer frem som noe unikt og fascinerende i denne romanen, skrevet av en ung og usedvanlig talentfull forfatter.

Sist leste bok:

Jon Fosse: «Kveldsvævd».

Et musikkstykke formet i ord. Les den høyt.

Hvilken litterær skikkelse ville du helst hatt stevnemøte med?

Godot. Jeg har et og annet å gjøre mens jeg venter.

Hvem blir neste norske nobelprisvinner i litteratur?

Olav Duun – posthumt. Før eller senere må De Aderton rette opp feilen.

Et jordbærsted utenom det vanlige på nettet:

Facebook: Skrivekurs i Firenze 11.-15. november 2016

(NB. Dette er snikreklame.)

På bar med Knausgård eller middag med Dag Solstad?

Middag med Solstad. Vet ingen det vil være mer interessant å diskutere fotball med.

(Hovedfoto: Cappelen Damm)

 

-- annonse --