Den ukrainske bokbransjen er fremdeles i aktivitet, men melder om drastiske omlegginger og store tap. Selv om de frykter ar verden begynner å glemme, er seierstroen sterk.
– Jeg innser når jeg kommer hit at det er blitt sommer. Men i Ukraina er det fremdeles 24. februar. Jeg håper det snart kan bli den 25., forteller Olha Besarab.
BOK365 møter henne på Lillehammer, på Norsk Litteraturfestival, hvor hun er i egenskap av å være rettighetsagent for det ukrainske forlaget Starylev.
Hun forteller at hun er glad for å være på Lillehammer og for den enorme støtten hun møter fra norske og internasjonale kolleger. Samtidig lengter hun hjem. Det er ikke enkelt å forlate et land i krise.
Nåtiden er kaos
– Det er helt sprøtt å komme hit. Her snakkes det om Johnny Depp, mens hjembyen min blir bombet hver natt, forteller hun.
Vi møtes i en av byens hotellobbyer, hvor travle festivalpublikummere haster forbi. På bordet mellom oss ligger telefonen hennes. Den blinker ustanselig. Det er nyheter hjemmefra. Bombene har falt i løpet av natten, og Olha venter spent på nyheter fra foreldrene. De har nektet å forlate hjembyen, som befinner seg kun 20 kilometer fra den russiske grensa.
– Når jeg kommer hjem skal jeg forsøke å overtale dem til å komme og bo hos meg i Lviv, forteller hun, og insisterer på å vente med å sjekke oppdateringene til vi er ferdige med å snakke.
– De første dagene av krigen var jeg så oppsatt på at jeg ikke skulle bli vant til dette, men nå er krigen den nye normalen. Jeg lever i både fortiden og fremtiden – men min nåtid er bare kaos.
Sliter med å betale lønninger
Bransjemagasinet for den ukrainske bokbransjen, Chytomo, har foretatt en undersøkelse av hvordan det ukrainske bokmarkedet er blitt påvirket av krigen.
81 ukrainske forleggere deltok i undersøkelsen, hvorav 10 prosent opplyser at de har måttet stanse all virksomhet. Majoriteten av forlagene, 51 prosent, opplyser derimot at de fortsetter arbeidet, men på nye måter – blant annet ved å redusere antall arbeidstimer.
28 prosent opplyser at de ikke lenger klarer å utbetale lønninger, mens 55 prosent opplyser at de utbetaler reduserte lønninger.
Få forlag flytter utenlands
Flere av forlagene har sett seg nødt til å flytte innad i Ukraina, men overraskende nok har kun 2 prosent valgt å ta virksomheten ut av landet.
Olha Besarab er blant de forlagsansatte som nylig har fått muligheten til å returnere til kontorene sine.
– For to uker siden kom vi tilbake til kontoret i Lviv. Der er vi mer eller mindre trygge.
De aller fleste ukrainske bokhandlere har derimot måttet stenge dørene. Men det finnes noen unntak – blant annet i Lviv.
– Ukrainere savner å kjøpe papirbøker i bokhandelen, og mange går fremdeles til bokhandelen sin, tross varemangel og andre problemer. Dette fordi dette minner oss om et tidligere liv. Bokhandlerne i Ukraina har ofte en bokkafé tilknyttet seg, og det er et veldig hyggelige steder å være. Jeg synes personlig det er vanskelig å besøke bokhandlerne nå, men samtidig er det fint å se folk snakke om bøker, forteller Besarab.
Mange forleggere drept
Den ukrainske bransjeundersøkelsen har også avdekket at mange i forlagsbransjen har stilt seg til disposisjon i krigsinnsatsen. Hele 87 prosent opplyser å ha meldt seg frivillig til humanitære hjelperroller, mens 31 prosenter har meldt seg til kamp.
Mange ukrainske forleggere og forfattere er savnet eller drept i kampene.
«Dessverre har vi ikke noe informasjon om mange av forfatterne våre som nå er i Mariupol», uttalte en representant for Bukrek forlag til Chytomo. «Vi har ikke hørt fra dem siden 2. mars, og navnene deres er ikke på evakueringslistene.»
Dramatisk fall i boksalget
– Mye har forandret seg. Ting kan ikke fungere som normalt, fordi stort sett alle trykkeriene ligger i Kharkiv, forteller Besarab.
Kharkiv er en av de ukrainske storbyene som har blitt hardest rammet av kampene.
– Dette betyr blant annet at vi ikke kan lage billedbøker, fordi alle disse trykkeriene ligger i der. Forrige uke fikk vi den første boken vi har klart å trykke etter krigen brøt ut. Det var et stort øyeblikk, sier Besarab.
95 prosent av forlagene som har deltatt i undersøkelsen opplyser at de opplevde et dramatisk fall i boksalget gjennom krigens første måned – mye fordi det er vanskelig å hente ut bøker fra forlagenes varehus. Det er derfor mange ukrainske forlag som nå tyr til e-bøker for å få ut historiene sine, eller inngår samarbeid med utenlandske trykkerier og forlag.
Stor interesse for ukrainsk litteratur
– Det er en mye større interesse for ukrainske bøker nå, forteller Olha.
Ikke bare vil «alle» internasjonale forlag nå sikre seg ukrainske titler, men mange bidrar også til å sørge for at ukrainske forlag kan fortsette driften.
25 prosent av ukrainske forlagene i undersøkelsen oppgir at de har etablert et samarbeid med et internasjonalt forlag, mens 51 prosent opplyser at de planlegger å gjøre det.
Besarabs forlag har særlig merket større interesse for en av forlagets 2015-titler, Krigen som forandret Rondo.
– Det handler om byen Rondo, hvor det bor sårbare og skjøre karakterer, laget av glass, papir og lignende. En dag kommer karakteren Krig til byen, og skader hver innbygger av Rondo. Men tre venner bestemmer seg for å forsvare byen og klarer å bekjempe Krig, forteller Olha.
Boken, ført i pennen av Andriy Lesiv, vil bli utgitt av tre internasjonale forlagshus denne høsten – blant andre Magikon i Norge.
«Etter seieren»
– Å oversette ukrainske bøker er å gi en hjelpende hånd. Å kjøpe rettigheter til ukrainsk litteratur muliggjør at verden kan fortsette å snakke om det som skjer i Ukraina – for det virker som verden har begynt å glemme, sier Besarab, på spørsmål om hvordan den internasjonale bokbransjen kan hjelpe den ukrainske forlagsbransjen.
Stort sett alle de ukrainske forlagene i undersøkelsen er enige om at internasjonal forlagsbransje må fortsette boikotten av russisk handel, forby dem fra å delta i offentlige arrangementer, og forby salget av utenlandske rettigheter til russiske bøker.
En representant fra Komubuk forlag uttalte til Chytomo:
«Slå ned fienden! Steng alle veier for russisk litteratur. Stopp aktivitetene fra alle de russiske forlagene og bokhandlerne. Dette er måten vi sammen kan bevege oss mot vår felles seier».
– Vi tror på seier, og hver dag er vi et skritt nærmere. Vi snakker ikke om tiden «etter krigen», men tiden «etter seieren», avslutter Besarab.
