- Fortidens historie kan hjelpe oss til å forstå vår egen samtid, sier Guzel Yakhina. Det er en oppskrift den russiske forfatteren har brukt med hell i sine tre romaner.
Foreløpig er bare en av disse, debutromanen Zulejkha åpner øynene, oversatt til norsk, og nylig deltok Yakhina på Wexfo-konferansen i Lillehammer, rett før Litteraturfestivalen.
Der unnlot hun å snakke konkret om krigen i Ukraina, men dro klare paralleller mellom Sovjet og Russland.
– Navnene er ulike, men mye av det andre er likt. Vi levde i et totalitært Sovjet, og vi lever i et totalitært Russland, fastslår Yakhina som i Zulejkha åpner øynene har brukt sin egen familiehistorie som utgangspunkt. Hennes bestemor ble selv sendt i eksil i Sibir, og i boka har Yakhina prøvd å skildre faktiske hendelser fra Stalins terrorvelde på 1930-tallet mest mulig troverdig.
Det lille mennesket er knust
I Lillehammer fortalte Yakhina at hun gjerne vil fokusere på «det lille mennesket» i sitt forsøk på å skildre en fortid med klare forbindelseslinjer til vår egen samtid.
– Det har vært en litterær tradisjon i Russland, å bruke den lille mann til å skildre det store livet. Men under Sovjet-tidas totalitære styresystem ble det nærmest umulig å forbli liten og usynlig. Det lille mennesket mistet mye av sin selvstendighet og ble bare en liten smule i det store maskineriet. Og det forholdet mellom staten og det lille rettsløse mennesket lever videre også i dagens Russland, framholder Guzel Yakhina.
