I skyggen av Onkel Donald

Han sanker neppe mange stemmer i amerikansk bokbransje. Men det absurde er at Donald Trump har bidratt sterkt til en stadig klatrende bokomsetning i USA.

Det er på dagen 12 år siden nå. Jeg befant meg i en stor park. Og jeg var slett ikke alene denne kvelden i Manassas, Virginia, bare en snau times kjøretid fra Washington D.C. «Yes, we can», runget det fra scenen. Og: «Fired Up, Ready to go?». Responsen uteble ikke fra det uendelige folkehavet på den grønne plenen. En rik bukett folk, med en overvekt av svarte familier inkluderende alle generasjoner fra babyer til oldinger, hadde møtt opp til dette historiske øyeblikket: Barack Obamas siste tale kvelden før USA skulle velge sin aller første svarte president. Stemningen var elektrisk.

Virginia på vippen

Manassas-rallyet hadde kommet sent på programmet. Måneder tidligere var Virginia regnet som en hundre prosent sikker republikansk stat, men nå sto den og vippet.

Man regner med at minst 85 000 hadde tatt turen til parken i Prince William County denne kvelden (Kun Obamas tale i St. Louis, som trakk 120 000, samlet mer publikum i 2008-valgkampen). Til sammenligning møtte bare 8000 opp da utfordrer John McCain hadde sitt arrangement på en annen kant av Manassas bare fjorten dager før Obama inntok scenen.

Obama endte for øvrig opp med å hente hjem seieren i Virginia, med over seks prosentpoengs klaring til McCain.

Himmelropende kontrast

Så skulle man kanskje tro at denne kvelden i Manassas ville stå som det ultimate høydepunktet etter noen interessante valgdager i Washington-området. Eller euforien under valgnatten, på valgvake i Washington DC hvor Obama fikk 92,5 prosent av stemmene. Eller å se og høre en lykkelig og sliten Barack entre scenen i Chicago sammen med familien etter seieren.

Nei. Hva som kanskje sitter enda sterkere er John McCains «tapertale», fremført med klokskap og grace. Trass i skuffelsen over valgnederlaget, anerkjente McCain at han var en del av et historisk øyeblikk.

Å bare sitere en setning eller to ville ikke yte ham rettferdighet, så jeg har rett og slett lagt salige McCains Concession Speech nederst i saken – i sin helhet, minus midtpartiet med personlige takksigelser.

Ekko, ekko, ekko

Når man ser eller leser talen hans i dag, er det lett å fylles med et slags vemod. Ikke bare fordi talen i seg selv er en vakker hyllest både til Obama og til landet McCain elsket, men fordi kontrasten til dagens polariserte USA er så himmelropende stor.

Ekstra sørgelig er det å være vitne til det gradvise sammenbruddet for journalistikken, slik vi har lært å kjenne den. Her hjemme fokuserer vi gjerne på Fox News som Trumps trofaste tjenere. Men på den andre flanken er ikke CNN det spor bedre. Det er umulig å gre ut hvem som er programledere, hvem som er journalister, intervjuobjekter og ekspertkommentatorer. Alt arter seg som en grøt av et 24/7-valgkampkontor for Biden. Alle journalistiske prinsipper er kastet på båten. Og TV-seerne forholder seg til kanalene som allerede bekrefter deres meninger. Vi lever utvilsomt i ekkokamrenes tid.

Og USAs 45. president? Natt til tirsdag merket twitter en melding hvor Trump kaller Høyesteretts beslutning om å la vippestaten Pennsylvania telle opp stemmer for «farlig» og hevder at beslutningen vil kunne lede til valgfusk og vold i gatene. I løpet av én melding klarer USAs sittende president å trekke landets øverste juridiske organ i tvil, han undergraver den demokratiske valgprosessen, og han henter frem hundefløyta og oppfordrer indirekte til vold hvis det ikke går hans vei.

Deprimerende er bare fornavnet.

Rekordinteresse

Skulle meningsmålerne nok en gang bomme grovt og presidenten bli sittende, er det neppe stemmene fra amerikansk bokbransje som berger Donald Trump. Likevel kan bransjen, hvor absurd det enn høres, takke ham for en stadig klatrende bokomsetning og engasjement. Kranglingen, twitter-bombardementet, alt ståk og polarisering har hatt effekt. Aldri tidligere har interessen var større for bøker fra den politiske arena, og noen gromme bestselgere bidrar til å sende den amerikanske sakprosa-omsetningen gjennom taket. Det er nettopp denne, og en økende barnebokomsetning, som har vært de sterkeste bidragsyterne til at pilene peker oppover.

Det amerikanske papirboksalget har klatret i seks strake år, og den har fortsatt å klatre så langt i 2020. Sakprosaomsetningen for voksne er mer enn det dobbelte av hva skjønnlitteraturen kan skilte med.

«A shitload of money»

Det første store smellet i Trump-perioden kom med Michael Wolff’s Fire and Fury: Inside the Trump White House – som Donald Trump forsøkte å stoppe. Som forleggeren, Macmillans særdeles taleføre toppsjef John Sargent beskrev det den gang da: «Min første innskytelse da jeg fikk brevet fra Trumps advokater var: we’re going to earn a shitload of money”.

Han fikk rett.

Den ble årets mest solgte e-bok i USA uansett sjanger, foran en annen politisk tittel: Bob Woodwards Fear. På tredjeplass fulgte for øvrig A.J. Finns thriller Kvinnen i vinduet.

Fire and Fury endte også opp som årets fjerde mest solgte papirbok i USA på Amazons bestselgerliste, uansett kategori. På topp: En annen politisk-relatert bok, Michelle Obamas Becoming. Den tidligere førstedamen holdt koken også gjennom 2019, hvor Becoming endte opp på andreplass uansett sjanger. Bak Delia Qwens roman Where the Crawdads sing (Der krepsene synger).

Og på topp av Amazon-listen så langt i år? Mary L. Trumps bok om sin onkel fra helvete: Too much and never enough.

Eksploderer ut av startblokkene

Over 1,1 mill. eksemplarer er solgt av papirutgaven av Mary L. Trumps bok. En annen mye omtalt utgivelse, John Boltons The Room Where it happened, runder straks 700 000 solgte.

Det er særlig i startfasen det går unna for de disse papir-utgivelsene: For de politisk orienterte Topp 10-bøkene henter man inn 72 prosent av omsetningen i løpet av den første måneden etter lansering.

George Floyd-saken og Black Lives Matter-bevegelsen har bidratt til en tydelig oppvåkning og etterspørsel etter bøker om rasespørsmål og sosial rettferdighet. Robin J. DiAngelos White Fragility nærmere seg 800 000 solgte, Ibram X. Kendis How to be an Antiracist har solgt i over 600 000, og Jeanine Cummins’ mye omtalte roman American Dirt nærmer seg 500 000 solgte papirbøker.

– Handler om rett og galt

Selv etter sin fight med Trump, er Macmillan-sjef John Sargent tilbakeholden med å vifte for høyt med stemmeseddelen – også «av respekt for de mange lagerarbeiderne våre som stemmer Trump»:

– Egentlig handler ikke dette om politikk, om demokrater mot republikanere. Det handler om hva som er rett og galt. Det som hendte var uakseptabelt for oss, og det burde være uakseptabelt for alle i Amerika, uansett hva de stemmer.

Den nevnte novemberkvelden i Manassas i 2008 hadde Barack Obama følgende hilsen til oss fremmøtte: «Jeg har kun ett ord til dere: Tomorrow».

Mange morgendager har gått siden da. Det virker som om det er hundre år siden nå.

VEBJØRN ROGNE

 

John McCain’s Concession Speech

«My friends, we have come to the end of a long journey. The American people have spoken, and they have spoken clearly. A little while ago, I had the honor of calling Sen. Barack Obama — to congratulate him on being elected the next president of the country that we both love.

In a contest as long and difficult as this campaign has been, his success alone commands my respect for his ability and perseverance. But that he managed to do so by inspiring the hopes of so many millions of Americans, who had once wrongly believed that they had little at stake or little influence in the election of an American president, is something I deeply admire and commend him for achieving.

This is an historic election, and I recognize the special significance it has for African-Americans and for the special pride that must be theirs tonight.

I’ve always believed that America offers opportunities to all who have the industry and will to seize it. Sen. Obama believes that, too. But we both recognize that though we have come a long way from the old injustices that once stained our nation’s reputation and denied some Americans the full blessings of American citizenship, the memory of them still had the power to wound.

A century ago, President Theodore Roosevelt’s invitation of Booker T. Washington to visit — to dine at the White House — was taken as an outrage in many quarters. America today is a world away from the cruel and prideful bigotry of that time. There is no better evidence of this than the election of an African-American to the presidency of the United States. Let there be no reason now for any American to fail to cherish their citizenship in this, the greatest nation on Earth.

Sen. Obama has achieved a great thing for himself and for his country. I applaud him for it, and offer my sincere sympathy that his beloved grandmother did not live to see this day — though our faith assures us she is at rest in the presence of her Creator and so very proud of the good man she helped raise.

Sen. Obama and I have had and argued our differences, and he has prevailed. No doubt many of those differences remain. These are difficult times for our country, and I pledge to him tonight to do all in my power to help him lead us through the many challenges we face.

I urge all Americans who supported me to join me in not just congratulating him, but offering our next president our goodwill and earnest effort to find ways to come together, to find the necessary compromises, to bridge our differences and help restore our prosperity, defend our security in a dangerous world, and leave our children and grandchildren a stronger, better country than we inherited.

Whatever our differences, we are fellow Americans. And please believe me when I say no association has ever meant more to me than that.

It is natural tonight to feel some disappointment, but tomorrow we must move beyond it and work together to get our country moving again. We fought — we fought as hard as we could.

And though we fell short, the failure is mine, not yours.

I am so deeply grateful to all of you for the great honor of your support and for all you have done for me. I wish the outcome had been different, my friends. The road was a difficult one from the outset. But your support and friendship never wavered. I cannot adequately express how deeply indebted I am to you.

I don’t know what more we could have done to try to win this election. I’ll leave that to others to determine. Every candidate makes mistakes, and I’m sure I made my share of them. But I won’t spend a moment of the future regretting what might have been.

This campaign was and will remain the great honor of my life. And my heart is filled with nothing but gratitude for the experience and to the American people for giving me a fair hearing before deciding that Sen. Obama and my old friend, Sen. Joe Biden, should have the honor of leading us for the next four years.

I would not be an American worthy of the name, should I regret a fate that has allowed me the extraordinary privilege of serving this country for a half a century. Today, I was a candidate for the highest office in the country I love so much. And tonight, I remain her servant. That is blessing enough for anyone and I thank the people of Arizona for it.

Tonight — tonight, more than any night, I hold in my heart nothing but love for this country and for all its citizens, whether they supported me or Sen. Obama, I wish Godspeed to the man who was my former opponent and will be my president.

And I call on all Americans, as I have often in this campaign, to not despair of our present difficulties but to believe always in the promise and greatness of America, because nothing is inevitable here.

Americans never quit. We never surrender. We never hide from history. We make history. Thank you, and God bless you, and God bless America.»

 

 

(Ill: utsnitt av omslaget til Lawrence Pintaks America & Islam – Soundbites, Suicide Bombs and the Road to Donald Trump, Bloomsbury)

-- annonse --