Hvorfor nomineres ikke lyrikken?

KOMMENTAR: Norge nominerer færrest diktsamlinger til Nordisk Råds litteraturpris. I år vant Cecilie Løveid både Brage- og Kritikerprisen, men til Nordens viktigste litteraturpris kvalifiseres hun ikke.

Med glede meldte vi i går at Cecile Løveids diktsamling Vandreutstillinger fikk Kritikerprisen for best voksenbok 2017. Tidligere har hun også mottatt Brageprisen for samme bok. «Storeslem» blir det imidlertid ikke, all den tid diktverket ikke er nominert til Nordisk Råds litteraturpris.

Her er ikke meningen å starte Spellemann-krangel. Årets norske nominasjoner til Nordisk Råd – novellene Jeg har ennå ikke sett verden av Roskva Koritzinsky og romanen Begynnelser av Carl Frode Tiller (nominert for tredje gang) – er begge glitrende bøker, men det synes likevel odde at prisvinnende Cecilie Løveid ikke får prøve seg.

Norge på bunn

Ser vi på nominasjonene de ti siste årene, er Norge det land som har klart færrest diktsamlinger nominert. Øyvind Rimbereid har vært nominert to ganger. Første gang for samlingen Herbarium i 2009, deretter for Jimmen i 2012, mens Nils-Øivind Haagensen ble nominert for God morgen og god natt i 2013.

Sammenligner vi med Sverige, har «søta bror» de siste ti årene nominert dikt ni ganger av tjue mulige. Island har syv, Danmark har seks, mens Finland har fem. Norge altså bare fattige tre.

Nils-Øivind Haagensen – siste nominerte lyriker i 2013.

Mager nominasjonsprosess

Nominasjonsprosessen til Nordisk Råds Litteraturpris er relativ mager. Det er to jurymedlemmer fra hvert land, til sammen ti stykker. Det er kun de to nasjonale, sammen med et varamedlem, som velger hjemlandets egne nominasjoner. Norske jurymedlemmer er forfatter Margaret Skjelbred og kulturredaktør i Morgenbladet, Ane Farsethås. Forfatter Gunstein Bakke er varamedlem.

En sovende jury?

Den stemoderlige behandlingen av norsk lyrikk er påfallende, spesielt all den tid jurymedlemmene Margaret Skjelbred og Gunstein Bakke selv har bakgrunn fra lyrikken.

Betyr fåtallet nominasjoner at lyrikken står svakt i forhold til andre sjangre her hjemme? Tvert om – synes i alle fall Kritikerlaget. I krokene hører vi igjen at det skramles fra lyrikerhold.

Støyen har lenge vært kraftig nok til at den fåtallige juryen burde ha våknet.

 

Anders Neraal

 

 

 

-- annonse --