Hvor stødig er du i språk?

– Språkrøkt er både sisyfosarbeid og gøy, mener fersk språkquiz-forfatter Helene Uri. Test deg på en neve språknøtter fra Uri og medforfatter Eiolf Solvang.

«Hvorfor snakker vi om sandpåstrøing når et vedtak får formell godkjennelse? Når vi strør sand på en vei, glir det meste dårlig, men ved sandpåstrøing går jo ting raskt og friksjonsfritt. Og hvorfor bruker vi ordet tafatt om en tiltaksløs person som ikke tar fatt på noe som helst? Ordet storeslem er også ganske pussig; det har da ikke noe med hverken ‘stor’ eller ‘slem’ å gjøre? Og er ikke dobbelt nektelse (som i forrige setning) en språkfeil vi må anstrenge oss for å utrydde? For øvrig burde det vel hete dobbel nektelse uten t til slutt?»

Dette er noen av spørsmålene som har kommet fra leserne etter at Helene Uri begynte som språkspaltist og Eiolf Solvang som quizmaster i Aftenposten for halvannet år siden, og som trekkes frem i innledningen til deres felles nye bokutgivelse Språkquiz (Gloria Forlag).

Vi slo av en språk-tematisk førjulsprat med den ene halvdelen av forfatterduoen, Helene Uri.

Utallige kommafeil

Dere skriver i forordet at «språkrøkt ikke bare er sisyfosarbeid, det er også gøy». Hvordan sånn omtrent er prosentfordelingen mellom de to, vil du mene?

– Nå har ikke jeg ansvar for språkrøkt noen steder, og da er det bare gøy, sier Helene Uri, og legger til: – Samtidig vet jeg jo at selv om jeg nøye og grundig og uhyre pedagogisk (mener jeg selv iallfall) forklarer forskjellen mellom hang og hengte, så kommer ikke alle tilhørerne til å beherske dette skillet for all fremtid. Dessuten har utallige kommakurs for journalister med påfølgende utallige kommafeil i avisene har fått meg til å miste troen på menneskers interesse for tegnsettingens edle kunst.

Grundigere vask?

På hvilke vis syndes det mest språklig i bokbransjen?

– Det har nylig vært en runde om språket i Solstads siste roman, og jeg skal ikke rippe opp i det i disse søte førjulstider, men kortversjonen er: Betal språkvaskere og korrekturlesere bedre, så blir språket i bøkene også bedre. Det er mange bøker som burde ha hatt en grundigere vask, sier Uri.

Dere skriver at «språk fascinerer – og irriterer». Hva irriterer deg mest?

– Jeg blir sjelden veldig irritert. Men jeg er ikke så veldig glad i de i objektsform i skriftspråket. Når store norske aviser skriver «politiet har arrestert de», blir jeg nok litt irritert, ja. Og det kan jo også bli i overkant mye bevisstløs oversettelse fra engelsk. Da jeg var innom Espresso House i forrige uke, stod det på et skilt med digre bokstaver «Bring din egen kopp». Hm.

Om humor og språk

Har du en personlig favoritt blant alle spørsmålene i boka?

– Tja, jeg synes i hvert fall at det svenske ordet i dette spørsmålet er mer poetisk enn det norske svaret: Hva mener svenskene når de snakker om Vintergatan? (Svar: Melkeveien.)

Og et spørsmål som garantert alle (eller i hvert fall 99 prosent) vil feile på?

– Tror dere noen tar denne: Hvem sa at humor er første som går tapt på et fremmed språk? Tips: Vedkommende har ikke norsk som morsmål og levde fra 1882 til 1941.

(Svar: Virginia Woolf)

Nedenfo kan du teste deg selv, familie og venner på noen språknøtter. Svarene finner du ved å skrolle nederst i saken.

 

Klarer du disse ti?

  1. En kjent gresk filosof regnes som opphavsmannen til uttrykket et ubeskrevet blad. Han brukte riktignok ikke ordet blad, men tavle. Hvilken filosof?
  2. Hvorfor heter det grønn av misunnelse?
  3. De eller dem? «Bannon er trusselen. Ikke de/dem som advarer mot naivitet» (tittel i Aftenposten).
  4. «Etter at seksuell trakassering ble satt på dagsorden i fjor høst har NRK mottatt 19 varsler om ‘uakseptable forhold’» (VG). Hvor mange feil klarer du å finne, tegnsetting inkludert?
  5. Hva er et palindrom?
  6. «Samtidig kan ikke Statoil … sine hender og overlate alt til Eni.» Hvilket ord mangler?
  7. Hva er riktig i denne setningen (fra Aftenposten)? «De slet i lang tid, så knekket/knakk de koden.»
  8. Språkrådet anbefaler tre avløserord for hashtag. Nevn minst ett av dem.
  9. Hva betyr slanguttrykket yolo?
  10. Hva betyr fra arilds tid?

 

Skroll videre ….

 

… og videre ….

 

Svar:

  1. Aristoteles (384–322 fvt.). Han mente at sjelen opprinnelig var som en tavle der skriften var utradert – tabula rasa på latin. Historieskriveren Plutark (45–125 evt.) byttet ut tavle med blad.
  2. I oldtiden hadde man en forestilling om at det var sammenheng mellom kroppsvæsker og humør. De som hadde for mye grønn galle, ble ondskapsfulle og bitre, trodde man.
  3. De er riktig. Hvis vi gjør om det som står etter punktum, til en fullstendig setning, får vi: «De som advarer mot naivitet, er ikke trusselen.» De er her subjekt, og da må vi bruke subjektsform – også i den ufullstendige setningen.
  4. Det skal være komma etter høst. Etter at innleder en leddsetning (bisetning), og der den slutter, skal det stå komma. Her må vi ha bestemt form av ordet dagsorden, altså dagsordenen – på samme måte som i uttrykket på agendaen. Vi har en tendens til å sluke den siste stavelsen i dagsordenen når vi snakker, og overraskende mange er tilbøyelige til å bruke ubestemt form også når de skriver. Ifølge en undersøkelse Språkrådet har foretatt av 48 norske aviser over tre år, ble dette uttrykket skrevet galt i hele 68 prosent av tilfellene.
  5. Et ord som gir samme resultat om det leses forlengs eller baklengs.
  6. Dette er et uttrykk de fleste forbinder med den romerske stattholderen i Judea, Pontius Pilatus, som vasket hendene som tegn på at han ikke ville være ansvarlig for at Jesus ble dømt. Men uttrykket skal være eldre. Allerede i Salmenes bok (kap. 26) sier David: «Jeg hater de ondes forsamling og sitter ikke hos de ugudelige. Jeg tvetter mine hender i uskyld …»
  7. På litt mer radikalt bokmål enn det Aftenposten bruker, kan man også skrive knekte. Dette er et av de verbene som har ulike former i fortid avhengig av om det tar objekt eller ikke. Vi må altså skrive at «han knekket staven», og at «staven knakk». I perfektum er det enklere. Der heter det har knekket enten verbet tar objekt eller ikke. En ser av og til at noen skriver har knukket, men dette er en feilaktig form som antagelig er blitt til etter mønster av verbet brekke, som heter brukket i perfektum.
  8. Emneknagg, emnetagg, skigard.
  9. You only live once.
  10. Fra de eldste tider. Arild har ingenting med guttenavnet å gjøre: Det er satt sammen av ár, som betyr ‘tidlig’, og alda, som betyr ‘alder’.

 

 

(Hovedbildet: Eiolf Solvang og Helene Uri. Foto: Gloria Forlag)

 

-- annonse --