Forsvant i et sort hull?

FRAMSNAKKING: – Kanskje var tittelen profetisk, undrer Marius Aronsen.

– Vår sedvanlige førjulstradisjon, Framsnakker-spalten, ruller inn i den siste uka før jul. I dag er det Marius Aronsen, tidligere sentral i Bokklubben og nåværende redaktør hos Vigmostad & Bjørke, som skal svare på BOK365s utfordring om A) å løfte frem en bok fra eget forlag som ikke har fått den oppmerksomheten den fortjener, og B) å velge en bok fra et konkurrerende forlag.

Årets krimdebutant?

– Skal jeg trekke fram én tittel fra 2019 som ikke har fått oppmerksomheten den fortjener, blir det Fillip Lundhaugs debutroman, Sorte hull. Kanskje var tittelen profetisk, for den forsvant muligens i et sort hull? Uansett, det er en krimroman som ikke ligner så mye på den gjennomsnittlige norske spenningsfortellingen. Lundhaug har et rikt bildespråk som matcher hovedpersonens refleksjoner. Og han fletter inn nok spennende hendelser til å drive oss gjennom teksten, inn en mørk, mørk verden og tilbake til lyset. Dette er en opplagt kandidat til «Nytt blod», prisen for årets krimdebutant, sier Aronsen.

Lys og mørke

– Jeg er ikke i tvil om hva jeg vil anbefale fra andre forlag. Jeg er så heldig å jobbe med Tiril Broch Aakre. At hun er en det er godt å diskutere manus med, vil alle som leser Mødre og døtre (Flamme forlag) forstå. At hun klarer å fortelle en så sår og kraftig historie på en så nyansert og fin måte er nesten uforståelig for meg. Og det er nesten vanskelig å si noe kort og pregnant om en historie med så stort spenn. Historien om en mors selvmord rommer både det mørkeste og det lyseste et liv kan by på. Det er rett og slett lesning som beveger en, og noe jeg håper virkelig mange vil lese, sier Marius Aronsen.

 

 

 

 

-- annonse --