Herborg synger Kristin i Bergen

I februar entrer Kristin Lavransdatter hovedscenen på Den Nationale Scene. Og selvfølgelig er det Herborg Kråkevik som skal spille Sigrid Undsets elskede skikkelse, for første gang i musikalversjon.

Prøvene på musikalen «Kristin Lavransdatter» er i gang, og i går ble en smakebit fra den dristige satsingen presentert. BOK365 likte det som ble servert.

Det er litt av et prosjekt teateret i Bergen går løs på. Kristin Lavransdatter blir en av de største oppsetningene på DNS noensinne. Skuespillerne er 33 i tallet, i orkestergraven sitter elleve musikere. Foran på scenen står Herborg Kråkevik som Kristin og Hans Marius Hoff Mittet som hennes ektemann Erlend.

Tre blad Kristin på DNS: Den unge, den voksne og barnet. Forstillingen spenner over fire tiår.

Alle de tre bøkene

Forestillingen bygger på alle de tre bøkene i Sigrid Undsets legendariske romantrilogi, og spenner dermed over fire tiår. Fra Kristin er småjente på begynnelsen av 1300-tallet til hun dør under Svartedauden i 1350. Dette i motsetning til for eksempel Liv Ullmanns film fra 1995, som bygget på den første romanen.

Hovedrolleinnehaver Herborg Kråkevik er en stor beundrer av Sigrid Undset, og hun leste, som de fleste av oss, første gang om Kristin på skolen:

– Jeg identifiserte meg naturlig nok mest med den unge Kristin. Den voksne kvinnen i de to siste bøkene var litt vanskeligere å få tak på. Jeg datt nok litt av da alle ungene og bitterheten kom, sier hun.

Kjernehistorien

Agnete Haaland: – Vil vise kjernehistorien

– Vi er opptatt av å få frem kjernehistorien i «Kristin Lavransdatter», sier teatersjef Agnete Haaland til BOK365, vel vitende om at å kutte ned et par tusen sider til et par timers teater er en stor utfordring. – Men vi ønsker å vise historien til nye generasjoner. Dette er jo romaner som mange har lest på gymnaset og ikke lest igjen siden. Det kan bli et fint gjensyn med historien, sier teatersjefen.

Brit Bildøen har bidratt med sangtekster, mens musikken er komponert av Julian Berntzen- Det gjorde han også til gigantsuksessen «Hellemyrsfolket», som gikk for fulle hus på DNS gjennom flere sesonger og ble sett av 56 000 publikummere i alt.

Les også: Kristin Lavransdatter blir musikal

Relasjoner og konflikter

Svein Sturla Hungnes: – En annen tid

Rutinerte Svein Sturla Hungnes har dramatisert verket og står også for regien. Det er kanskje lett å tenke seg suksessen «Hellemyrsfolket» som en slags mal for denne oppsetningen. Eller?

– «Kristin Lavransdatter» foregår i en annen tid, handler om færre mennesker og fokuserer mer på relasjoner og konflikter, sier Hungnes til BOK365. – Det er vekslingen mellom oppturer og nedturer som er det sentrale. Kristins kjærlighet til Erlend, oppgjøret med familien, oppdragelsen av syv sønner. Det at når Kristin og Erlend endelig får hverandre klarer de selv å ødelegge det. Sånn sett er dette annerledes enn «Hellemyrsfolket», mener Hungnes.

Flere musikalhits i ermet?

Det oppsetningene har felles er i hvert fall hovedrolleinnehaver og komponist. Og Herborg Kråkevik, som spilte Petra i «Hellemyrsfolket», er svært fornøyd med at samarbeidet med Julian Berntzen fortsetter.

– Jeg tenkte: Kan virkelig Julian ha flere musikalhits i ermet? Og det kunne han altså. Jeg har fått masse godlåter. Det å lage en låt som setter seg er stor kunst, sier Herborg Kråkevik.

Musikalsamarbeid: Julian Berntzen og Herborg Kråkevik

– «Hellemyrsfolket» var et inspirerende prosjekt, hevder komponist Berntzen. – Det at vi klarte å brekke ned et så stort romansyklus til et musikalteater og lyktes med det, det var veldig kjekt. Og jeg fikk smaken på det. Jeg hadde masse musikk i meg og var inspirert. Hadde lyst til å skrive mer.

Forskjellen på å skrive for teater og for seg selv?

Du må tåle ensomhet når du skriver for teater, sier Julian Berntzen. Her må du gjerne sitte alene og jobbe i flere dager og så vente på respons. Det er en helt annen måte å jobbe på enn når du gjør egne sanger. Nå har jeg balet med dette her i to år og det krever utholdenhet. Men det er veldig inspirerende, sier komponisten.

Menneskenes hjerter

Undset er jo kjent for den setningen med at sed og skikk forandres meget, men at menneskenes hjerter forandres aldeles intet i alle dager. Stemmer det, Herborg Kråkevik?

Herborg Kråkevik: – Også de ytre rammene påvirker oss.

Ja, men jeg tror at også de ytre rammene har noe å si. At de påvirker noe inni oss. Frihet for eksempel.

Les også: Undset lever og har det ganske bra

Men jeg er veldig glad i Undset, og faktisk spesielt romanen Jenny. Den boken viser mer enn mange andre den enorme forståelsen Sigrid Undset hadde for menneskesinnet, og spesielt kunstnersinnet. Og nå som jeg er blitt voksen, og er mor selv, er det også spesielt å lese Kristin Lavransdatter om igjen. Jeg forstår mer av relasjonen mellom Kristin og Erlend. Og også den bitterheten Kristin går og bærer på. Langsinnet. Det er så utrolig godt beskrevet. Det forstår jeg jo nå som jeg selv er … eh … langsint, sier Herborg Kråkevik med en rungende latter.

Musikalen «Kristin Lavransdatter» har urpremiere på Den Nationale Scene i Bergen 10. februar 2018.

 

(Foto: Atle Nielsen)

 

Trykk her for å se høstkatalogene