Sigrid lever og har det ganske bra

Sigrid under lupen: F.v. Thorvald Steen, Vigdis Hjorth, Eline Lund Fjæren, Hedevig Anker og ordstyrer Kristin Brandtsegg Johansen.

Er Sigrid Undset på vei ut av pensum? Forfatterskapet hennes ble satt under lupen på Lillehammer i formiddag.

«Hva er det med Undset? De siste årene er det påfallende hvordan både navnet og bøkene hennes har sklidd ut av det litterære kretsløpet og er på vei ut av pensumlistene.»

Det skriver Litteraturfestivalen på Lillehammer, Sigrid Undset-dagene, i festivalprogrammet sitt. I formiddag ble Undset selv satt under lupen i Lillehammer kunstmuseum.

 

– En relevans man ikke har forstått

Men hvorfor skal vi lese Sigrid Undset i dag hvis hun ikke er aktuell lenger?

Forfatter Thorvald Steen er krystallklar: – Fordi hun har så mange flere aktuelle sider enn folk i dag vet om. Man kan jo begynne med å lese hennes egne samtidsromaner og så gå løs på Kristin Lavransdatter etterpå. Flere og flere av de tingene som dukker opp i ny middelalderforskning viser at det hun gjengir fra middelalderen i Kristin Lavrandatter har en relevans som man tidligere ikke har forstått. Blant annet.

– Hvorfor skal vi lese Sigrid Undset Vigdis Hjorth?

– For å lure på om menneskenes hjerter virkelig forandrer seg til alle tider eller ikke. Det er jo det hun utforsker, og jeg er ikke sikker på hvor hun lander eller hvor jeg selv lander heller.

Stor interesse for Undset i Lillehammer kunstmuseum.

 

Fire bøker

De to forfatterne satt i panelet Kristin Brandtsegg Johansen fra Sigrid Undset-selskapets tidskrift hadde samlet for å diskutere Undset og bøkene hennes. Hver av de fire paneldeltagerne hadde fått i oppgave å velge seg en Undset-bok før samtalen.

Eline Lund Fjæren (22) innrømmet at hun aldri har hatt noe forhold til Undset verken på skolen eller på litteraturstudiet, Hun hadde valgt seg romanen Ida Elisabeth fra 1932, som hun beskrev som ganske morsom og tankevekkende.

Billedkunstner Hedevig Anker hadde valgt Elleve år mens Vigdis Hjorth hadde sett nærmere på romanen Viga-Ljot og Vigdis fra en tidligere middelalder enn Kristin Lavransdatter. Thorvald Steen hadde tatt for seg hovedverket om nettopp Kristin Lavransdatter.

Panelet. Fv. Thorvald Steen, Vigdis Hjorth , Kristin Brandtsegg Johansen, Hedevig Anker og Eline Lund Fjæren.

 

Hardtarbeidende omsorgsperson 

Og i en smekkfull sal, hovedsakelig befolket av kvinner, var det Thorvald Steens vitnesbyrd om Undsets storhet som nok traff tyngst.

Han beskrev Sigrid Undset som en hardtarbeidende bauta med omsorg for ikke bare familie, men også samfunnets svake og ikke minst andre folkegrupper. Som en av veldig få troende dominikanere arbeidet hun blant annet med å skjule jøder i mellomtidskrigens Europa.

– Vi skylder nye generasjoner å bli kjent med Sigrid Undset: Thorvald Steen og Vigdis Hjorth i Lillehammer kunstmuseum.

– Pavekirken forøvrig har en helsvart historie når det gjelder forholdet til jøder, sa Steen. – De standpunktene Undset sto for i sin tid var svært uvanlige. Det var ikke vanlig å støtte funksjonshemmede slik hun gjorde heller. Hun kjempet for dem, hun sloss mot fordommer. Hun hadde stor omsorg for sine nærmeste. I tillegg var hun formann i Forfatterforeningen. Hun måtte ty til natten for å få tid til å skrive.

Jeg blir fortvilet når noen kolleger av oss kaller henne en «borgerlig forfatterinne». Man må nesten være borger selv for å si noe slikt. Sigrid Undset er en forfatter som vi skylder nye generasjoner å bli kjent med. Hvis vi ikke gjør noe med det så vil hun gå i glemmeboken, særlig fordi hun er kvinne, sa Thorvald Steen.

 

-- annonse --