– Grytten-land? Ikke faen!

Lars Ove Seljestad om Frode Grytten, brevet fra Olav H. Hauge, sen debut og magiske skriverom.

– Frode Grytten skulle ikke ha monopol på fortellinger fra Odda og Hardanger eller fra industri og arbeiderkultur. Jeg mente det var riktig å si i fra at jeg ikke faen skriver fra Grytten-land, forteller Lars Ove Seljestad, ukas BokPod-forfatter.

– Dagbladet sa at jeg skrev fra Grytten-land. Det synes jeg var urettferdig. Frode Grytten skulle ikke ha monopol på fortellinger fra Odda og Hardanger eller fra industri og arbeiderkultur. I Odda skilte man mellom dynamittunger og borgerunger. Jeg kalte Grytten for borgerunge. Jeg har ikke noe nært forhold til Grytten, jeg respekterer ham, men det satte et skisma fra starten. Han hadde hatt Odda for seg sjøl, og jeg mente det var riktig å si i fra at jeg ikke faen skriver fra Grytten-land, sier Seljestad.

– Klasse har noe å si

– Jeg snakker om klasse og jeg bruker begrepet klasse. Grytten skriver om arbeidsfolk, men han trekker ikke inn klassebegrepet. Størsteparten av befolkningen og arbeiderklassen er privilegert nå, men klasse har noe å si for de nye arbeidsformene, ringevikarene og innvandrere som jobber på løse kontrakter. Det vi ser nå er fremveksten av en ny arbeiderklasse som likner på den vi hadde for 100 år siden, og som vi trodde vi hadde kvittet oss med.

Bokpod_vector

«Så du driv og skriv dikt, du»

Han brakdebuterte skjønnlitterært med romanen Blind i 2005, 44 år gammel:

– Blind er en personlig bok, men også en romantisering. Skiftarbeidet har mange baksider. En slik kollektivisering er krevende og begrensende for enkeltindividet, kanskje mer enn nødvendig. Jeg var usikker på hvordan den ville bli mottatt. Det ble en fantastisk debut, nesten for mye for meg. Alle ville ha en bit av meg, forteller Seljestad.

Veien fram til debuten ble lang for Lars Ove Seljestad:

– Jeg sendte et utvalg dikt til Olav H. Hauge. Det gikk 1-2 uker, så lå det en brun A5-konvolutt i postkassa. Så du driv og skriv dikt, du, mange gjer det som verre er i verda, skrev han. Jeg leste det som en sarkastisk avvisning, forteller Seljestad. – Setningen gikk videre, men det klarte jeg ikke å ta til meg, tolka det som en avvisning. Jeg var nok prega at jeg hadde fått avslag på søknaden til forfatterstudiet. Så jeg la forfatterdrømmen på hylla, jeg våga ikke. Det tok 23 år før jeg debuterte, forteller Seljestad.

Om et magisk rom

– Jeg kan ikke skrive hvor som helst, særlig i første fase. I mange år har jeg gjemt meg vekk, i et tårnværelse i Bremen. Der har jeg skrevet 5-6 uker i oppstartsfasen. Mitt magiske rom er borte nå, det lider jeg under. Jeg har vært på leit etter et nytt magisk rom, men har ikke funnet det ennå. Men jeg tror det blir en ny tur til Bremen i et nytt rom.

Tidligere holdt Lars Ove Seljestad skrivingen for seg selv:

– Da begynte jeg å skrive, fortalte det ikke til noen. Da jeg flyttet til Oslo i 1982, kjøpte jeg en bærbar skrivemaskin, den gangen en hendig liten sak, mekanisk med rettetast. Jeg begynte på en roman, Prosess, en oppvekstroman om en mann som frigjør seg fra det tunge arbeidets åk og realiserer seg selv som kunstner i hovedstaden. Jeg skrev en og en halv side, så stoppa det opp. Det var tomt, jeg kom ikke videre. Jeg reiste hjem og meldte meg på arbeidskontoret.

Hele intervjuet kan du høre på Cappelen Damms BokPod her.

 

(Hovedbilde foto: Niklas Lello / Aschehoug)

 

-- annonse --