Gode opplevelser er blitt enda bedre

Anne Merethe Prinos
Anne Merethe Prinos

LUKE 21: Litteraturkritikken er svekket de sist årene, men kritikken er et svært viktig nav for å gi bøker som betyr noe oppmerksomhet. Norsk kritikerlag favner alle kunstformer, også litteraturen. Laget har 360 medlemmer, hvorav litt over 200 i litteraturseksjonen

Litteraturkritikker Anne Merethe Kjelsvik Prinos har hovedfag i litteraturvitenskap fra Universitetet i Oslo. Hun har virket som generalsekretær i Norsk kritikerlag siden 2002. I samme tidsrom har hun vært frilans kritiker for Aftenposten. I 2008 kåret Norsk kritikerlag Prinos til Årets litteraturkritiker. Ifølge juryen «uttrykker hun sine meninger klart og presist, og fremfører dem med en autoritet og selvsikkerhet som er behagelig for leseren å forholde seg til, enten man er enig med henne eller ikke».

– Hvor tilbringer du jula i år, Anne Merethe?

Det blir for det meste en hjemmejul i Oslo, men selve julaften tilbringes antakelig med familie på Nesodden.

– Det blir ikke jul uten … hva?

Jul uten familien er vanskelig å se for seg. Ellers er det mange tradisjoner jeg godt kan klare meg uten.

– Hva har vært årets store leseopplevelse for deg?

Om jeg skal velge kun én tittel, må det bli tyske Jenny Erpenbecks roman Hjemsøkelse, glimrende oversatt av Ute Neumann. For å sitere fra min egen anmeldelse: «Med sitt frapperende talent for konsentrasjon lar Erpenbeck tysk historie, fra 1930-tallet og frem til årene etter murens fall, folde seg ut i en tekst på godt under 200 sider. Hvem skulle trodd det var mulig?»

Har det kommet noe positivt ut av det siste året?

Det mest positive er kanskje at det som har vært gode opplevelser, er blitt enda bedre i lys av omstendighetene. En ridetur i gnistrende vintervær er enda finere i 2020 enn i 2019.

– Hvilke tre bøker vil du gjerne gi bort i år? J

eg skulle gjerne gitt bort Dag Johan Haugeruds fantastiske Hva jeg betyr (2011), en roman jeg stadig kommer tilbake til, men den tror jeg ikke det er mulig å skaffe, annet enn på antikvariat eller loppemarked. Om jeg skal holde meg til årets titler, er det vanskelig å komme utenom nyutgivelsen av Magnhild Haalkes roman Allis sønn (1935) – en av de mest innsiktsfulle mor og barn-skildringene jeg noen gang har lest. Inntil nylig var boken for en stor del glemt. Til slutt må det bli en bok fra 2019, Tor Åge Bringsværds antologi Hypp. Hesten i eventyr, myter og folketro fra hele verden. Den er et funn både for hesteelskere og folk med interesse for kulturhistorie.

– Hvilken bok, som har betydd ekstra mye for deg gjennom livet, vil du gjerne anbefale andre å lese?

Hvilke bøker som betyr mest, går litt i faser. I mange år var Det svundne er en drøm (1944) av Aksel Sandemose en veldig viktig bok for meg, men nå er det gått 20 år siden jeg leste den sist. I dag vet jeg ikke om jeg tør å ta den frem igjen i frykt for at fortryllelsen er gått tapt.

– Beste julegaven du noensinne har fått?

Målt i glede er det antakelig en gave jeg fikk som barn. Hvis jeg husker riktig, fikk jeg en gang en morgenkåpe i burgunder velur. Det var toppen av luksus på den tiden.

– Hva spår du blir snakkisen i litteraturfeltet i 2021?

Betydningen av litteraturkritikken! Hva ellers?

Hvis du bare kunne velge én: Prøysen, Sissel, Donald, Sølvguttene eller Askepott?

Prøysen – uten tvil. Denne høsten er det forresten kommet en veldig god bok om forfatterskapet til Prøysen, Bjørn Ivar Fyksens Almuens opera. Om Trost i taklampa og litterære klasseskiller i Alf Prøysens forfatterskap.

 

 

 

18 Delinger