Global vår på Litteraturhuset

GJESTER LITTERATURHUSET DENNE VÅREN: Yan Lianke (Foto: Harald Medbøe)

Kina, Senegal, Frankrike, Tyrkia og USA. Våren på Litteraturhuset byr på et bredt spekter av gjester fra hele verden.

– At litteratur har politisk sprengkraft er tydelig i bøkene til Yan Lianke. Kinesiske Lianke nevnes stadig som favoritt til Nobelprisen i litteratur – men mange av de satiriske bøkene hans er forbudt i hjemlandet. Etter at romanen Summer Sunset ble utgitt, og forbudt, ble Lianke påbudt av myndighetene å skrive selvkritikk i seks måneder. Senere er også flere av Liankes bøker, som Landsbyens blod blitt forbudt. Vi er veldig glade for at vi nå kan la et norsk publikum møte Lianke, når han kommer til Litteraturhuset i mai, forteller Susanne Kaluza, leder ved Stiftelsen Litteraturhuset.

  1. mai møter lianke tidligere Kina-korrespondent Inger Bentzrud til samtale om sin nye roman Dagen da solen døde.

– Jeg vet mange norske lesere vil glede seg over muligheten til å høre Elizabeth Strout. Hennes bøker om Olive Kitteridge vant ikke bare Pulitzerprisen, men ble også en populær HBO-serie. Også serien om Lucy Barton er slukt av mange norske lesere. Strout skildrer vanlige folks følelser, bedrag og selvbedrag med vame og kompleksitet, samtidig som hun har et skarpt blikk for samfunnsstruktere, sier Kaluza.

Elizabeth Strout møter Kjersti Annesdatter Skomsvold til samtale om forfatterskapet sitt på Litteraturhuset 5. juni.

Den senegalesiske akademikeren Felwine Sarr har hatt stor innflytelse globalt, blant annet gjennom boka Afrotopia. Her utforsker han muligheten for et nytt Afrika, med utgangspunkt i afrikanske tenkere, kunstnere og filosofisk tradisjon, frigjort fra den europeiske arven.

  1. juni møter han Thomas Hylland Eriksen til samtale om avkolonisering, eurosentrisme, kunstens rolle og Afrikas framtid.

Rister i franske samfunnsstrukturer

– Et annet blikk på Frankrike får vi fra franske Constance Debré, som sa opp advokatjobben, barberte av seg håret, kom ut av skapet, flyttet fra ektemann og sønnen og fikk kjenne på samfunnets vrede. Debré har rystet Frankrike med sine selvbiografiske bøker der hun utfordrer tradisjonelle samfunnsstrukturer fra et opprørsk, skeivt perspektiv, sier Kaluza.

I disse dager kommer Debrés Love me Tender ut på norsk for aller første gang. Hvilke muligheter har kvinner til å skape sin egen frihet og lykke i et samfunn som fortsatt er preget av både patriarkalske og heteronormative strukturer? 30. mai møter Debré Emma Clare Gabrielsen til samtale om romanen Love me tender, som utforsker konflikten mellom morskap og frihet.

Ytringsfrihet under press

– Litteraturhuset har i flere år hatt nær kontakt med andre uavhengige litteraturhus i land der ytringsfriheten er under press. Litteraturhuset i Istanbul ble skapt etter at Yasemin Çongar var på besøk hos oss i Oslo og ble inspirert til å skape Tyrkias aller første litteraturhus. Çongar kjenner betydningen av kunstnerisk frihet og ytringsfrihet bedre enn de fleste. Hun har selv blitt dømt til fengsel for sitt arbeid gjentatte ganger av tyrkiske myndigheter, og har som oversetter og redaktør også løftet en rekke forfattere som i samme situasjon, som Ahmet Altan og Aslı Erdoğan. Vi er veldig glade for å kunne hente Çongar til oss, så hun kan dele sine erfaringer med et norsk publikum, sier Kaluza.

  1. mai vil Çongar, som i lang tid vært en av Tyrkias mest markante journalister og motstemmer, holde foredrag om hvordan det kjennes å bli gjort til politisk fiende for sine ytringer, og hva det betyr for samfunnet.

Marte Heian-Engdal er historiker og en av Norges fremste eksperter på Israel og Palestina-konflikten. 15. Mai gjester hun Litteraturhuset med sin ferske bok om Gaza, til samtale med forfatter og rådgiver i tankesmien Agenda Sylo Taraku til samtale.

En ny generasjon europeiske forfattere

– Litteraturhuset mener det er viktig å ta mennene som faller utenfor på alvor, og løfte bøker og forfattere som adresserer både fattigdom og maskulinitet, sier Kaluza.

Vårens første forfattersamtale er mellom danske Glenn Bech og engelske Andrew McMillan, som begge utforsker klasse og maskulinitet i litteraturen sin. 3. april møter de forfatter og journalist Kristofer Folkhammar til en samtale om fattigdom, klasse, arv og giftige kjønnsroller. Samme dag vil McMillan også holde et eget foredrag om maskulinitet, homofili og klasse i engelske industribyer.

Danske Asta Olivia Nordenhof er aktuell med bok nr. 2 i hennes planlagte syvbindsprosjekt om mordbrannen på Scandinavian star, hvor det første bindet Penger på lomma ble belønnet med Per Olov Enquists pris og nominasjon til Nordisk råds litteraturpris. I Djevelboken fokuserer hun på kapitalismen og hvordan den setter sitt preg på både kjærlighetslivet og begjær. 10. april møter hun Vigdis Hjorth til samtale.

– Vi rydder også plass for en ny generasjon skandinaviske poeter på vårprogrammet. Både danske Amina Elmi og norske Sumaya Jirde Ali har brukt poesien til å utforske møtet mellom det personlige og det politiske. Begge har også vunnet fortjente priser for sitt arbeid, og jeg gleder meg til å høre dem sammen i samtale på Litteraturhuset, sier Kaluza.

I den prisvinnende utgivelsen Barbar skriver Elmi om temaer som å miste en far, om å leve i eksil fra sitt hjemland, og om skeiv kjærlighet. Her hjemme har Jirde Ali på få år rukket å bli en av våre fremste unge stemmer med sin vev av det personlige, det politiske, det poetiske og det universelle. 17. april møter de Priya Bains til samtale om å finne ord for det mest personlige, om språk og skriving og om forholdet mellom minoritet og majoritetssamfunnet.

Nordisk råd-nominerte Theis Ørntoft har etablert seg som en av dansk litteraturs nyskapendeunge forfattere. I romanen Jordisk skriver han samfunnskritisk om klimakrise, avmakt og en nærstående følelse av dommedag. 7. mai gjester han Litteraturhuset.