Solid medieuttelling for Norge i Frankfurt sist uke. NORLA-fasiten viser 7600 nyhetsartikler på papir, 2000 artikler på nett, 250 TV-klipp og over 960 radioreportasjer. Men hva syntes egentlig internasjonale medier?
Da gjestelandssatsingen kom til veis ende for noen dager siden, uttalte Frankfurt Buchmesse-direktør Juergen Boos: «Gjestelandsprogrammet var et av de mest suksessfulle noensinne». Noen fikk kanskje assosiasjoner til Juan Samaranchs tale på tampen av Lillehammer OL i ’94.
Ifølge NORLAs og Frankfurter Buchmesses estimat skal minst en tredjedel av de besøkende på messen ha vært innom gjestelandets paviljong. Dermed har mer enn 100 000 mennesker besøkt paviljongen, hvor det var 120 arrangementer.
Rekord-oppmerksomhet?
Medieuttellingen er det lite å si på: Sist uke var det ifølge NORLAs tall 7600 nyhetsartikler på papir 2000 artikler på nett, 250 TV-klipp og over 960 radioreportasjer knyttet til Norge som gjesteland i tysktalende medier. Tirsdag og onsdag under messen var det kontinuerlig intervjuer og reportasjer i gjestelandspaviljongen med mediestasjoner fra hele verden.
– Vi har aldri hørt om et gjesteland som har fått så stor medieoppmerksomhet, og det er ikke minst gledelig at en stor del av oppmerksomheten handlet om norsk litteratur, og vil dermed hjelpe de nye oversettelsene på veien ut i verden til nye lesere, sier Margit Walsø, direktør for NORLA.
«Glem torsk og olje»
Men hva synes egentlig utenlandske medier om det norske boksirkuset?
Frankfurter Allgemeine viet hele forsiden til gjestelandspaviljongen på messens første dag, og Der Spiegel presenterte hele fem sider om norsk litteratur. Men også andre tyske aviser var innom paviljongen.
Hamburger Abenblatt skrev: «Aldri før har utstillingshallen vært så luftig og åpen». Det internasjonale bokbransjebladet Pubishing Perspectives mente paviljongen var en “modig og fantasifull reise gjennom landets litteratur og natur”.
Brasilianske Publishnews var også veldig begeistret for Norges gjestelandsprosjekt: «Norge bekreftet sin verdenslitterære maktposisjon i Frankfurt.» Magasinet la også til: «Glem torsk og olje. Det mest globaliserte og innflytelsesrike eksportproduktet fra Norge er litteraturen.»
Våre naboer i sør, danskene, fokuserte på at vi hadde beveget oss langt unna bildet mange kanskje har av Norge og nordmenn. Politikens utsendte reporter skrev følgende:
«Så gik turen gennem messelandskabet ad endnu øde gange frem mod gæstelandets pavillon. Under skarpe lamper, flankeret af store spejle, møbleret med industriborde med spredte udvalg af bøger og gigantiske fotostater af forblæste træer i den arkitekttegnede hal i messecenteret synes Norge for enver pris at blænde et hvert indtryk af en koselig fjeldstue, hygge i hytten og altmodisch sæterliv væk.»
Nyhetskanalen Hessenschau skrev at «besøkende til den norske Guest of Honor-paviljongen på Frankfurt bokmesse trenger mye fantasi. Og en god nese.» Det siste med henblikk å utstillingsbordet med diverse kreative lukter på små beholdere.
Populær prinsesse
Selvsagt var det mye ståhei rundt kronprinsparets besøk. Kronprinsessen hadde i forkant av messen også skapt mye blest rundt norsk litteratur, blant annet ved å være «redaktører» i den tyske avisen Die Welt. Her var hele Literarische Welt viet norsk litteratur.
Stort sett «alle» tyske medier meldte om besøket fra kronprinsparet i forbindelse med Norges gjestelandsprosjekt. Også den tyske jernbanen, som var med på å frakte kronprinsessen og litteraturtoget til Frankfurt, la ut en post på Facebook:
The Bookseller trakk frem at det hotteste stedet å være mandag var nettopp på togstasjonen, og de roste togets punktlighet:
«Til tross for den tunge sikkerheten og logistikk-marerittet med å måtte imøtekomme alle forfatternes ønsker – som, og agenter vil være enig, kan være mer krevende enn småbarn – kom toget alltid frem i tide.»
Mørke vintre til bransjens fordel?
Utenlandsk media har også viet mye spalteplass til saker om Norge som et litterært land. Radiokanalen SWR2 trakk frem at det er en stor fordel for Norges gjestelandssatsing at flere av de store forfatterne i samtiden er norske, som for eksempel Knausgård og Nesbø. Det ble også gjort et poeng av at den norske litterære tradisjonen er svært tilstedeværende i tyskernes bevissthet, blant annet gjennom Henrik Ibsens stykker.
Domino Radio startet sin dekning av gjestelandsprosjektet med å påpeke: «Norges litteratur er vellykket over hele verden og landet er et ekte bokland».
Det amerikanske bransjebladet Publishers Weekly viet flere sider i sine Frankfurt-magasiner til norske forfattere, med spesielt fokus på de norske forfatterstjernene som befant seg på messen. De hevdet det var en «stjernekvalitet ved programmet på den norske paviljongen”. De var også imponert over lesertallene i Norge, og slo fast følgende: «De mørke vintrene må være en fordel for bokbransjen».
Knausgård – det største navnet
Ved siden av kongeparet er det en annen litterær «kongelig» som fikk mye oppmerksomhet i Frankfurt, nemlig Karl Ove Knausgård. Både han og Jon Fosse ble ofte trukket frem som de heteste plakatnavnene på messen. Publishers Weekly skrev: «Av de mer enn 100 forfatterne fra gjestelandet Norge som opptrådte under bokmessen, var nok Karl Ove Knausgård det største navnet av dem alle».
Mens Horace Bent i The Bookseller sier at det spørsmålet «alle» bokmessegåere har stilt seg er: «What the hell has happened to Karl Ove Knausgaards beard?».
«Overraskende oppdagelsesreise»
Det er ikke bare på gjestelandspaviljongen Norge plantet flagget i Frankfurt forrige uke. Norsk litteratur preget store deler av bokmessen. I The Booksellers Frankfurt-magasin var både Cappelen Damms Tom Harald Jensen og forfatter Helga Flatland intervjuet, mens Publishers Weekly anbefalte norsk krim over flere sider.
Også utenfor messeområdet ble norsk litteratur og kultur formidlet. Rundt om i Frankfurt foregikk flere utstillinger, blant annet på Museum Angewandte Kunst, som ble omgjort til «House of Norway». Det tyske magasinet Buchmarkt kalte utstillingen for «en overraskende oppdagelsesreise» inn i norsk kunst og kultur.
