Gjensyn med Buffy By

Ingeborg Arvola (Foto: Anna Julia Granberg / Blunderbuss)

BARNEBOKPROFIL: Ingeborg Arvola er klar med oppfølger til Brageprisnominerte "Buffy By", og denne gangen vil Buffy dra på ferie - selv om de ikke har råd til det.

Ingeborg Arvola debuterte i 1999 med romanen Korellhuset. Siden den gang har hun skrevet flere bøker for barn og voksne, og har mottatt Cappelenprisen og Havmannprisen. For den første boken om Buffy By ble Arvola nominert til Brageprisen i kategorien Beste barne- og ungdomsbok i 2019. Denne våren kommer oppfølgeren.

 

 

Forfatter: Ingeborg Arvola

Aktuell med: Buffy By er inspirert (Cappelen Damm)

 

 

Hvorfor skrev du akkurat denne boken:

– Kanskje jeg heller skal fortelle hvorfor jeg skriver om hovedpersonen Buffy By. Jeg ønsket å skrive noe som var drivende og morsomt, litt i stil med Gutta i trehuset. Jeg ville også skrive om nærmiljøet jeg bor i her i Oslo, nederst i Groruddalen. Her har mange mye penger, og mange har lite penger. Så jeg ville ha med alvor også. Buffy By og familien hennes er fattige. De representerer alle som lever i barnefattigdom. Men de er ikke «offer», dette er ikke en trist fortelling. Fattigdommen er en realitet, et bakteppe – for å vise fram en morsom jente som alltid har en løsning når et problem dukker opp. Det var veldig gøy å skrive førsteboka om Buffy By, og nå har jeg en bok til om henne. Denne gangen vil Buffy gjerne dra på ferie – selv om de ikke har råd til det.

Tre barnebok-favoritter:

Georgs magiske medisin, helst som hørespill produsert av NRK, Julias reise-serien av Bente Lohne, og Roboten Matilda-bøkene av Philip Newth.

Hvordan jobber du?

– Jeg jobber jevnt og trutt, men ikke fra A til Å. Jeg veksler ofte på prosjekter, som voksenbøker, dramatikk, boka om Buffy. Jeg tror det fører til at jeg kan grunne på ideer, og de modner i bakhodet, før jeg setter meg ned og skriver akkurat den ideen ned på papir. Ja, papir. Jeg skriver ofte i kladdebok først. Jeg er stolt av at jobben min egentlig bare krever et ark og en blyantstubb. Eller en « lånt» penn og baksiden av en kvittering fra Rema. Andre ganger må jeg skrive noe rett ned, og inn på dataen, for jeg har somlet bort jobbetiden på andre ting, og det kan funke veldig bra, det også.

Din egen favorittillustrasjon?

– Hvis Buffy-bok, så er det morsomt når Buffy svinger flagget så heftig at alle må krøke seg sammen rundt henne – for ikke å bli slått ned. Hvis uansett, så liker jeg de mest forseggjorte illustrasjonene til Ringenes Herre og Hobbiten

Hvilken barnebok gjorde størst inntrykk på deg som barn?

Det blåser på månen av Eric Linklater. Den gjorde stort inntrykk ved sin overgang fra at hverdagen bare er hverdag, til at hverdagen er overskridende og fantastisk. Det er nemlig sånn at når det blåser på månen, kan man bli slem og rampete, uansett hvor snill man er. Det traff vel snillheten i meg selv. Så skjer litt av hvert med hovedpersonene Mina og Dina. De blir blant annet kenguruer!

Hvilken barnebokskikkelse ville du helst ha møtt?

– Jeg er veldig glad i Karlson på taket. Jeg skjønner ikke hvorfor ikke hele verden kanoniserer Karlson på taket. Nå har jeg lest om han igjen til sønnene mine, og det er fremdeles morsomt. Men det er nok jeg som ler høyest når han blir som drøyest.

Og hvem ville du helst selv ha vært?

– Som svoren hestegal var det bøker som handlet om hester, som var aller viktigst for meg i mange, mange år. Jeg vil være Britta i Britta og Silver-serien til Lisbeth Pahnke, eller Ken i Flicka-triologien til Mary O´Hara.

Hva må en virkelig god barnebok inneholde?                

– Hjerte? Identifikasjon, kanskje? Eller er det beste og viktigste av alt, at det fins mange barnebøker, som tar mange retninger, for mange lesere, at det fins bøker for hvert barn og hver verden og hver mulighet og hver drøm?

På eventyr med Potter eller over de syv hav med Pippi?

– På eventyr med Potter.

 

 

-- annonse --