– Historien er så tung at det tidvis har gått ut over psyken å jobbe med den, sier tegneserieskaper Ida Larmo, aktuell med «Rigel – Urettens ekko».
Det er Larmos stripeversjon av hvordan de allierte bombet skipet «Rigel» i nordnorsk farvann under andre verdenskrig – angivelig uten å vite at det var fullastet med krigsfanger.
Det er også en relativt ukjent del av norsk krigshistorie, trass i at rundt 2.500 hovedsakelig sovjetiske krigsfanger omkom. Bare 267 overlevde, og det er gjennom blikket til to av disse – Julian Oresjkin og norske Asbjørn Schultz – at Larmo forteller historien.
– Historien trengte et ansikt. Det var en slik personlig historie jeg ville fortelle. Ikke historien om den store krigen, men om helt uskyldige folk som gikk gjennom helt umenneskelige ting, og klarte å overleve. Jeg har hele tiden prøvd å finne ut hvordan det var, og hvordan jeg selv ville ha reagert, forklarer Larmo – som har jobbet fulltid med Rigel – Urettens ekko siden 2020.
– Ville bli sett og hørt
Boken, som slippes fredag, innledes med hvordan hun fant frem til historien da hun kjøper Roy Jacobsens 2015-roman Hvitt hav – og først tror det er fiksjon. «Om dette faktisk har skjedd, ville jeg hørt om det, eller lært om det på skolen», tenker hun.
På de neste sidene er hun med forfatteren og lokalhistorikeren Trond Carlsen, som har skrevet bok om «Rigel», ut til minnesmerket over de døde på Tjøtta. Videre ut i båt til sundet ved Rosøya – der vrakrester av «Rigel» fremdeles er å se på ekkoloddet. Det er nå Larmo synes hun hører ekkoet av urett og bunnløs fortvilelse, og hun skriver:
«Det var akkurat som om krigsfangene snakket til meg fra dypet. De ville bli sett og hørt».
Psykisk tøft
Dermed tar tegneserieforfatteren oss tilbake til krigsårene på 1940-tallet, og lar sine to hovedkarakterer skildre sine respektive bakgrunner før de under forliset kjempet hver sin desperate kamp for livet.
– Historien er så tung at det tidvis har gått ut over psyken å jobbe med den. Jeg måtte stadig tenke over at dette faktisk har skjedd, at fangene har hatt det så jævlig. Så jeg var nødt til å sette på et filter, for å konsentrere meg om å tenke grafisk og fortellerteknisk rundt historien, opplyser Ida Larmo.
Hun ønsket å lage «en bredt anlagt bok som formidler hele historien på ett brett, som ikke krever inngående forkunnskaper, men som kan engasjere både unge og gamle og vekke interesse for temaet», ifølge Strand forlag som gir den ut.
«Burde bli pensum»
Roy Jacobsen har skrevet forordet. Han fastslår at tegneserieboken «burde bli pliktlesning for barn og voksne i alle aldre» og har i et intervju foreslått at den bør inn på pensum i videregående. Ikke bare fordi vi i anstendighetens navn bør huske ofrene, men «også for vår egen forstands del», mener han.
– Det er krigens meningsløse røst som taler til oss fra dypet av Rosøyvalen, som forårsaker den totale oppløsning av normer og anstendighet, og også det påfølgende hukommelsestapet. Og krigen kan ikke vinne. Det er det «Rigel» forteller oss, skriver Jacobsen.
Under et forfattermøte på Vega verdensarvsenter i sommer fortalte Ida Larmo ifølge Brønnøysunds Avis hvordan krigen brøt ut i Ukraina mens hun satt med sin kommende utgivelse i fanget.
– Det er utrolig viktig at noen forteller hva som faktisk skjedde og fortelle det om igjen og igjen. Mennesket er i stand til å gjøre så mange fæle ting. Vi burde heller steke vafler og ha det koselig. Dele. Hvorfor er det så vanskelig. Det er alltid noen som vil ha noe.
