– Jeg frykter at disse magre innkjøpstallene vil føre til at forlagene ikke vil tørre å satse på sakprosa for barn, sier NBU-leder, Alexander Løken.
– Jeg syns det er trist at så få sakprosautgivelser blir kjøpt inn av Kulturrådet, sier Løken.
Nylig fikk en rekke barnebokforfattere beskjeden om at de var avslått til innkjøp av Kulturrådet. Hele 70 prosent av de påmeldte bøkene ble «nullet». Til sammenlikning ble «bare» 52 prosent avslått i runden tidligere i år.
– Det er åpenbart at det er mange gode bøker som ikke blir kjøpt inn, og at det handler mer om penger enn kvalitetskriterier – så her trengs det friske midler!, sier Løken.
Frykter forfatterflukt
– Mange av landets barne- og ungdomsforfattere skriver både skjønnlitteratur og sakprosa, og NBU har lenge tatt til orde for en styrking av innkjøpsordningen på dette feltet. Her er det viktig å holde presset oppe og synliggjøre den høye kvaliteten på sakprosa for yngre lesere, sier Løken.
Nå frykter han at de mange avslagene vil føre til et dårligere tilbud for leserne:
– Jeg frykter at disse magre innkjøpstallene vil føre til at forlagene ikke vil tørre å satse på sakprosa for barn, og at det vil skremme forfattere bort fra sjangeren. Dette har vi hørt fra både forfattere og forlag i mange år. I siste instans vil det gå ut over de unge leserne som har krav på et godt og bredt utvalg av bøker – også sakprosa.
– Festtalene må følges opp!
– 70 prosent nulling av norske titler er ille, men når det i tillegg ikke kjøpes inn titler fra verdenslitteraturen blir det bare trist. Hele feltet trenger et skikkelig løft!, sier Lindy Andersen, barneboksjef i Bonnier.
Hun mener sakprosaen må sidestilles med skjønnlitteraturen:
– Festtalene om barn og lesing må følges opp i praksis! Om vi mener alvor om viktigheten av barns leselyst, må vi ta sakprosa til barn på alvor. Det må sidestilles med skjønnlitteratur. Det må bevilges flere penger over kulturbudsjettet. Så vil forfattere, illustratører, bibliotek, bokhandlere og forlag garantert komme etter. Med dagens ordninger utgis det for få gode bøker som treffer målgruppa – og de gode bøkene som finnes er ofte lite tilgjengelige der barna er.
NFFO-leder Arne Vestbø uttalte tidligere i dag at det er flere enn kulturrådet som må skjerpe seg; forlagene og bokhandlerne må satse mer på sjangeren.
– Her har vi alle et ansvar. Men politikere og kulturrådet har en unik mulighet til å legge noen viktige overordna premisser, sier Andersen.
Vil sette ordningen i større perspektiv
– Hvis grunnpremisset er at vi ønsker de aller beste vilkår for barn og unges leselyst må vi legge til rette for et mangfold av tilgjengelig god sakprosa, både norsk og oversatt, sier Andersen.
Hun foreslår et tankeeksperiment for veien videre:
– Kanskje vi skulle lage et drømmescenario? Noe som virkelig kunne inspirere alle til å tenke nytt? Hvilket tilbud vil vi at unge lesere skal ha om 5 år, og hvordan kommer vi dit? Hva kreves av støtteordninger til illustratører og forfattere, formidlere og forlag. Hvordan kan vi hente inn det beste fra verdenslitteraturen? Hvor møter barna bøkene, og hvordan kurateres de? Hvilke ordninger vil hjelpe oss i å nå målet? La oss sette innkjøpsordningen inn i et større perspektiv!
