– All god litteratur jakter på noe

Morten A.Strøksnes (foto: Cathrine Strøm)

Morten Strøksnes har mottatt en rekke priser og nominasjoner for en av fjorårets største boksuksesser, "Havboka". Nå arbeider han på en ny bokide.

Forfatter: Morten A. Strøksnes (50)

Aktuell med: Havboka eller Kunsten å fange en kjempehai fra en gummibåt på et stort hav gjennom fire årstider , Forlaget Oktober

To menn i en liten båt. Et monster i havdypet under dem. Med dette utgangspunktet dykker teksten ned i havdypet, og inn i poesi, historie, mytologi, marinbiologi, oseanografi og mer.

Hvorfor skrev du akkurat denne boken?

Det var den jeg .

havbokaHvor lang tid brukte du på å skrive Havboka, og hvor stor del av dette besto av research underveis?

Jeg brukte tre år på boken. I den perioden var det hele tiden temposkifter og faser preget av stillstand, research, skriving, hardskriving, avbrekk og så videre. Og ofte fram og tilbake til Lofoten.


Du er veldig opptatt av jakt som litterært motiv. Hvorfor er du så fascinert av dette?

Jeg har aldri tenkt at jeg er det, men i Kongo-boka foregår det jo også jakt på flere nivåer. Jakt på dyr, jakt på mennesker, jakt på sannhet. All god litteratur jakter vel på et eller annet. Det kan være noe helt marginalt, skjørt og eksistensielt, men det betyr jo bare at det er en ekstra vanskelig jakt. I Havboka blir jaktmotivet en metafor for noe mørkt i menneskenaturen.


Tre favoritter:

Jeg lager aldri slike lister for meg selv, det føles kunstig. Men her er tre som har betydd mye for meg, blant mange hundre andre:

Miguel de Cervantes. Don Quijote. Noen av klassikerne er ærlig talt et ork, synes jeg. Men boka som regnes som «verdenshistoriens første roman» startet sjangeren med et smell. Verket oser av lek, ironi, komikk, filosofi og en dyp menneskelighet.

Jack Kerouac. On the road. Kerouacs versjon av den amerikanske drømmen går på dop, jazz og bensin, den definerte sin tid, men i tillegg til å være en generasjonsforfatter, var Kerouac en stor forfatter.

Thomas Mann. Trolldomsfjellet. Denne boka leste jeg som ung mann, og den sugde meg inn i sin verden, ja den ble nesten et universitet i seg selv, som har en imponerende mengde nivåer.


Uslipt diamant
:

Kaputt av den italienske journalisten som skrev under pseudonymet Curzio Malaparte (1898-1957). Boka er fra Østfronten. Aldri hørt om før han kom på Pelikanen i fjor. Stor litteratur


Sist leste bok:

Different every time. The Authorized biography of Robert Wyatt av Marcus O’Dair. Boka forteller mye om en musiker som jeg setter høyt. Den er ikke dårlig, men langt fra noe mesterverk innen sjangeren. Boka blir noen ganger forutsigbar, noe Wyatt sjelden har vært, heller ikke etter at han havnet i rullestol i 1973, og måtte gjenoppfinne seg selv, også som musiker, siden han var trommis.

StrÀknes-EtMordIKongo.EPS
Hvordan jobber du?

Når jeg begynner å skrive på en bok ser jeg den som en slags amorf skygge, noe jeg skal gi form og liv. Det som foreligger er mer en følelse eller en energi som får meg i gang, enn en plan. Under selve skrivingen (som for min del gjerne har kommet etter en reise) reiser jeg som regel bort alene for å skrive «ordentlig», for å kunne «flytte inn i» boka. Havboka, for eksempel, er stort sett skrevet i Berlin.

Etter noen dager, som regel med sterk motgang, begynner ting å løsne. Da vet jeg at jeg nærmer meg «sonen», som jeg kaller det. Til slutt er jeg i sonen, den etterstrebede tilstand som kan minne om en rus, fordi omverdenen forsvinner og jeg smelter sammen med arbeidet. Jeg jobber til langt på natt, og våkner full av nye ideer og løsninger, og er lykkelig. Men selvsagt varer det bare noen dager, så ramler jeg ut av det, og jeg er tilbake i det trauste, harde arbeidet i selvpålagt isolat. Men selv dårlige dager kan bli brukbare når alt annet er ryddet av veien, og jeg har 24 timer i døgnet til å jobbe. Underveis leser jeg relevant litteratur i alle sjangre, men jeg er ikke på nett. Noen ganger møter jeg venner, men da er jeg sikkert ikke noe særlig til selskap, ensporet inne i skrivingen som jeg er. Og mot slutten av prosessen blir det alltid noen drøye skippertak.


Havboka
har blitt et gedigen suksess. Den har ligget lenge på norske bestselgerlister, blitt trykket i 4. opplag og solgt til 14 land, vant Brageprisen og er nominert til Bokbloggerprisen og Kritikerprisen. Hva tror du er årsaken til at boken din har truffet så mange?

Jeg tror det er fordi den formidler en smittende entusiasme for havet og livet i havet, at den gir leseren en følelse av sammenheng. De fleste i Norge har et forhold til havet, enten direkte eller indirekte, men som folk er vi nok blitt ganske fremmedgjorte overfor havet. «Havboka» gir kanskje nytt liv i forholdet den enkelte leser har til deres gamle flamme havet, de kan bygge deres egne erfaringer inn i boka. Den får fram at det ikke er oljen som er havets egentlige rikdom. Først og fremst liker vel folk boka fordi den er godt fortalt og skrevet, om det er lov å være så ubeskjeden.

 

Les også: Får han kritikerprisen også?

 

Morten Strøksnes, Forlaget Oktober
POPULÆR: Strøksnes setter blant annet stor pris på lesingen anmelderen i Prosa gjorde av «Havboka». FOTO: FORLAGET OKTOBER

Du har fått flere fantastiske tilbakemeldinger og anmeldelser for Havboka. Hvilken tilbakemelding har betydd mest?

Den fra Hugo, altså min kunstnervenn som er høyst delaktig hele veien. Og den første responsen fra redaktøren i forlaget Oktober. Av alle de ekstremt positive kritikkene, utmerket den til Kåre Bulie i Prosa seg som ekstra godt håndverk, anmelderfaglig. Jeg kan ikke hevde å ha vært misforstått eller oversett tidligere, men denne gangen ble jeg sett bedre enn man kan håpe på som forfatter, og dermed føler jeg meg svært privilegert.


Før bokens utgivelse kom du i søkelyset da du skrev om bøkenes kår i bokhandlerne, og hvordan flere boktitler nærmest blir usynlige etter utgivelse. Så skjer det at Havboka, som kanskje ble antatt å være en smal tittel, får gedigen suksess. Hvordan opplever du det, og hvor viktig har bokhandlerne vært for Havbokas suksess?

Det er klart bokhandlerne har vært viktig for salget av Havboka. Det er jo der den selges! Det jeg var kritisk til, var en ensporet satsning på en viss type titler, ofte bøker som ikke er spesielt gode eller interessante, men som pushes som det gjennom forhåndsbestemte markedskampanjer. Langt bedre bøker blir ofte fullstendig oversett, selv om de åpenbart har salgspotensial og et publikum. Min bok var jo i utgangspunktet en smal tittel, som du sier. Så oppsto det stor etterspørsel, uten at boka fikk noen spesiell markedsføring eller ble satset på av kjedene i utgangspunktet. Jeg vet ikke om noen skjønner fullt ut de mekanismene som får en bok til å ta av på den måten.     

org_9788248912187
Hvilken litterær skikkelse ville du helst hatt stevnemøte med?

Fruen fra Havet.


Hvem blir neste norske nobelprisvinner i litteratur?

Norge har mange forfattere på topp nivå, men jeg har ingen klar Nobelprisfavoritt blant dem.


Facebook og sosiale medier – fest eller kolera?

Ofte begge deler. Mest det siste, egentlig.….


Et jordbærsted utenom det vanlige på nettet:

http://www.oldmapsonline.org/


På bar med Knausgård eller middag med Dag Solstad?

Nå har jeg både vært på bar og spist med begge to. Kanskje Dag Solstad og jeg kunne jogget. Knausgård og jeg kunne dykket.


Arbeider du med noen nye bokideer?

Ja, men jeg er av typen som ikke liker å snakke om dem, så jeg ikke skal gå lei. Jeg vil helst ikke si så mye om boken, men jeg kan røpe at den bringer meg til Mexico, Australia, Borneo. Og til en kirkegård i upstate New York.»

(Hovedfoto: Forlaget Oktober)

 

-- annonse --