LØRDAG: Betyr lydbøker og strømming døden for romaner som har en komplisert komposisjon og lange setninger. spør Jan Kjærstad?
For en skjønnlitterær forfatter i dag er det om å gjøre å få romanen sin lest inn, slik at den kan tilbys som lydbok og etter hvert komme på de ulike strømmetjenestene. Også av økonomiske hensyn. At antallet lydboklyttere stiger og stiger, er en av de mest markante tendenser i bokbransjen.
Jeg skal klargjøre premissene for spørsmålsstillingen: Kampen om oppmerksomheten vår, tiden, blir stadig sterkere. Distraksjonene blir flere og flere. Mange klarer bare å konsentrere seg i korte strekk. Samtidig øker antall lesere som trekkes til strømmetjenestene som tilbyr lydbøker. Det er her den økonomiske gevinsten for en forfatter ligger i fremtiden, særlig hvis avtalene blir bedre.
Er det rart at forfatteren fristes til å skreddersy sin bok for dette mediet? (Man trenger ikke ha å ha lest Marshall McLuhan for å tenke i disse baner.) Lotta Olsson, en god formidler av litteratur, inkludert krim, skriver 11. juni i år om dette i Dagens Nyheter:
«Ändå har jag under våren kommit på mig själv med att misstänka några författare för att ha börjat skriva i första hand för ljudboksmarknaden. De har ändrat stil, och det har hänt något med själva berättandet som gör att jag hakar upp mig. Det går för fort, det blir för opersonligt, det är som att intrigen tar över och att tempoet accelererar lite för mekaniskt.»
Alle er klar over kampen om oppmerksomheten. Samtidig hevdes det at evnen til å konsentrere seg over lengre tid blir stadig vanskeligere for mange.
Hvordan da fange oppmerksomheten? Hvordan skrive for travle mennesker som vil adsprede seg i noen minutter på trikken på vei til skole eller jobb, eller som vil høre på noe mens man rydder på kjøkkenet om kvelden? Hvordan tilpasse seg dette lydformatet som har blitt så attraktivt?
I Sverige har enkelte forlag invitert forfattere til møter hvor de får tips om hvordan de bør skrive for lyd. Konflikten må komme umiddelbart. Ikke ha for mange personer. Vær forsiktig med å bruke flere tidsplan. Skriv korte kapitler.
Noen forfattere vil kanskje forsøke å tilpasse seg. Andre vil tro at det alltid vil være rom, et marked, for en litteratur som tar i bruk hele den grammatikalske og formmessige kompleksiteten, selv om den krever dyp konsentrasjon. Også om den når «leseren» gjennom ørene.
Pessimistene frykter en utvikling som vil resultere i en polarisert litteratur. På den ene siden «kompliserte» romaner i bokform og i stadig mindre opplag, på den andre siden en enklere underholdningslitteratur som blir strømmet til det store flertallet av lesere / lyttere.
Personlig tenker jeg at mange fremdeles vil klare å lytte til Marcel Prousts På sporet av den tapte tid som lydbok. Men jeg er ikke sikker på om unge lesere er enige med meg.
