SOMMERGJESTEN: I dag har vi besøk av Torbjørn Færøvik, den eneste forfatteren som kan smykke seg med intet mindre enn tre Brage-priser.
Torbjørn Færøvik (f. 1948) har jobbet som journalist og utenriksreporter i mange år, senest i NRK. De senere år har han særlig skrevet om Kinas og Indias historie. I slutten av august kommer han ut med den lett tilgjengelige Kina på 200 sider (Kagge). Her forteller han om Kinas rike historie på oversiktlig vis. Fra den første keiseren følger vi ulike dynastier, opiumskrigene, forfallsårene og den kommunistiske revolusjonen. Mye av boken er viet det moderne Kina, med Mao, Deng Xiaoping og den sittende presidenten Xi Jinping.
– Hvor tilbringer du ferien, Torbjørn?
– Mest på hytta i Drøbak. Men jeg har feriert litt i Nord-Trøndelag, skjønt jeg vet ikke om det navnet eksisterer lenger. Det gjør imidlertid min barndoms øy, Leka, kjent for sin særegne geologi. Den ligger nær grensen til Nordland, med vakker utsikt til Torghatten og Vega.
– Er noen ferieplaner blitt endret på grunn av pandemien?
– Nei, ingen.
– Hva må en god sommerferie inneholde?
– Mye mosjon. Selv sluker jeg mil på min høyt elskede Bianci racersykkel, men turer i skog og mark står også høyt på listen.
– Hvilken bok er den beste du har lest så langt i år? Og hvilken ligger øverst i bokbunken i ferien?
– Det må bli «Allis sønn» av Magnhild Haalke. Jeg husker henne godt, hun er min grandtante. Aschehoug har utgitt hennes debutroman fra 1932 på ny, og igjen får hun strålende kritikker. Øverst i bunken min nå ligger «The Water Kingdom. A Secret History of China», av Philip Ball. Den handler om vannet betydning i Kinas lange historie.
– Hva står på bordet hvis du får velge ditt perfekte sommermåltid?
– Et fiskemåltid. Fersk fisk! Ikke pizza, kebab og thaimat, som stort sett tilbys turister i fiskerinasjonen Norge.
– Hvem ville du invitert til bords, hvis du ikke kunne velge familie eller kjæreste?
– Joe Biden. Jeg tror han blir USAs neste president. Som så mange andre har jeg problemer med å forstå hva han står for. Kanskje han vil røpe litt mer hvis jeg skjenker ham med et glass vin eller to.
– Hvem i Bok-Norge vil du helst gi en blomsterbukett?
– Det må bli Tuva Ørbeck Sørheim, min redaktør i Kagge forlag. Vi har samarbeidet godt om min kommende bok, som altså handler om det store landet i øst. Det med rundt 1,4 milliarder innbyggere.
… og hvem ville du gi en brennmanet?
– Næringsminister Iselin Nybø. Hun arbeider på spreng for å få til en frihandelsavtale med Kina. Det tror jeg ikke lille Norge er tjent med. Vi gjør oss selv sårbare ved å ha for tette forbindelser med regimet i Beijing.
– Hvis du fikk være kulturminister for en høst, hva er det første du ville ha gjort?
– Da ville jeg ha skaffet med en statssekretær som kan norsk kulturliv mye bedre enn meg, og overlatt jobben til vedkommende.
– Hva savner du mest i disse koronatider?
– Egentlig ingenting. De siste månedene har faktisk gitt meg ganske mye, mer fritid og fine opplevelser i skog og mark. Folk er blitt snillere mot hverandre, mer hensynsfulle.
– Hvilke spørsmål burde vi ha stilt deg?
– Mange spør om jeg ikke går lei av å skrive. Men nei, ikke ennå. Jeg trives foran tastaturet. Det gjelder bare å finne den rette balansen mellom arbeid og rekreasjon.
