Fattet kvinne blant Mad Men

Kagge-sjef Jorunn Sandsmark

– Jeg tenkte: Blant alle der ute – hvorfor ikke meg? forteller Jorunn Sandsmark, fersk forlagssjef i Kagge Forlag.

Da Erling Kagge var på jakt etter Anne Gaathaugs etterfølger ble det spekulert høyt og lavt, og lengre enn langt. Men den gamle polfareren reiste slett ikke langt denne gang. Han gikk bare noen få meter fra sitt eget skrivebord og pekte på Jorunn Sandsmark.

Etter å ha strikket seg til suksess blant fallskjermjegere og vitseglade barn, kunne det sannelig være hennes tur. Sandsmarks bestselger-CV som sjef i J.M. Stenersens Forlag er uangripelig, og hun synes å være godt likt av hele gjengen i forlagshuset.

U-sving på universitetet

Men for å begynne med begynnelsen: Det var ikke åpenbart at det skulle bli et forlagsmenneske av Jorunn Sandsmark:

– Jeg er oppvokst i et hjem som har vært fullt av bøker, men det var lite som tydet på at jeg skulle jobbe med litteratur. Bakover i slekta er det generasjoner av bønder, før min sykepleiermor og ingeniør-far. Jeg gikk naturfaglinja på videregående og hadde siktet meg inn på medisin.

Men på Universitet i Bergen ble det etter hvert u-sving med fransk grunnfag, og mellomfag i nordisk og mediekunnskap:

– Er det ikke slik det ofte er, da? Du møter et annet miljø, du blir kjent med andre folk, du blir litt eldre, og får reflektert rundt hva du virkelig har lyst til å gjøre?

Allerede der og da, i gangene og lesesalene på Nygårdshøyden, ble en liten forlagsdrøm født:

– Det vokste til å bli en såpass seriøs tanke at jeg tok en telefon til Tiden før jeg skulle ta hovedfag: «Burde jeg velge mediekunnskap eller nordisk hvis jeg ville ha jobb i forlag?» Jeg vet den dag i dag ikke hvem jeg snakket med, men svaret var at begge deler kunne være nyttig, forteller Jorunn Sandsmark.

Startet i kristenforlag

Og forlag ble det. Første stoppested ble det Vårt Land-eide kristenforlaget Genesis:

– Der fikk jeg prøve meg på det meste – alt mulig forefallende arbeid, jeg regnet royalty til forfatterne og jeg ringte bokhandlere. Etter hvert fikk jeg stadig mer redaksjonelle oppgaver.

Blant de store Genesis-suksessene fra det året var Owe Wikströms Leve langsomheten. Wikström, professor i religionspsykologi ved Uppsala Universitet i Sverige, startet sitt yrkesliv som prest for deretter å bli forsker på psykologifeltet. Han beskrev seg selv slik: «Jeg er utdannet som både prest og psykolog, og er sånn sett et grensemenneske. Forskeren er kritikeren. Den troende gir seg hen.»

Og slik kunne kanskje Genesis’ profil også beskrives: Selv om det lå et kristent fundament i bunnen, var ambisjonsnivået å nå ut til en bredere lesergruppe.

Det ble med fire-fem år i Genesis. Kort tid etter Jorunns exit ble Genesis sluset inn i et annet kristenforlag, Hermon.

Det er nå første kapittel i Jorunn Sandsmarks Kagge-historie skrives.

– Jeg så en stillingsannonse for en redaktørjobb i Kagge, søkte og ble kalt inn til intervju. Den jobben ble ikke min, den var det Torbjørn Lysebo Ekelund som fikk. Men kort tid etter fikk jeg en telefon fra forlaget. De lurte på om jeg ikke ville jobbe med Stenersen, som Kagge nettopp hadde overtatt. Jeg takket ja.

Til topps med fallskjermjeger

Forlaget hun kommer til er helt annerledes enn det hun nettopp har forlatt:

– Det var et overveldende sted å komme til. Jeg husker det var stort for meg å treffe Erling. Og det var et helt annet kommersielt trøkk. Man merker stor forskjell på en arbeidsplass som ikke går så bra og en som virkelig går bra. I Kagge var mulighetene flere og tilfanget av bokprosjekter et helt annet.

Profilen til «Nye J.M. Stenersens forlag» var på ingen måte spikret:

– Vi fikk en temmelig åpen oppgave: Å finne gode bokprosjekter. Slik har vel Stenersens liv fortsatt under samme tak som eierforlaget. Den eneste føringen var at de skjønnlitterære utgivelsene skulle sluses inn i Kagge Forlag. Ellers har vi parallelt jaktet på de gode bøkene, både i Kagge og i Stenersen.

Snorres kongesagaer og ymse polarbøker fikk etter hvert selskap på Stenersen-listen av bokprosjekter i samarbeid med Kirkens Bymisjon og ikke minst Simen Sætres Bragenominerte Hugo, som ble en av de tidlige Stenersen-suksessene i «Sandsmark-epoken».

Noen år senere støtte Jorunn Sandsmarks spade på en veritabel gullåre:

– Jeg bet meg merke i en artikkel i Kapital om Erik Bertrand Larssen og hans suksess med kursing i mental trening – og tenkte at her kunne det ligge et godt bokprosjekt.

Som sagt, så gjort: Den tidligere fallskjermjegeren og siviløkonomen ble en gigantsuksess for Sandsmark og hennes forlag. Bertrand Larsens bok Bli best med mental trening, som han skrev etter å ha arbeidet med skilandslaget under VM i Oslo, dundret til topps på bestselgerlistene og ble der lenge. Senere kom også Helvetesuka – 7 dager som forandrer livet ditt, og NÅ!. Totalopplaget på Erik Bertrand Larsens bøker er nå på hele 260 000. Bøkene er solgt til 13 land – og har gjort det bra i flere av dem.

Har mine egne sko

– Det å søke jobben som forlagssjef var slett ikke selvsagt for meg. Det har aldri vært en del av min virkelighet og mine ambisjoner at jeg skulle ende opp som forlagssjef i Norges femte største forlag. Og det er jo en krevende jobb, en livsstiljobb hvor du jobber tidlig og sent. Men så skjedde det vel en gradvis omstilling, og jeg tenkte: Blant alle der ute – hvorfor ikke meg?

Og som tenkt, så gjort. Etter å ha sørget for å ha backing hjemme, leverte hun søknaden.

Nå har forlaget i Tordenskiolds gate mistet Anne Gaathaug, Marit Johansen, og Katja Rugaas. Erling Kagge selv lar seg slett ikke knekke: «Som forlegger og gründer tenker jeg alltid at morgendagen blir bedre enn gårsdagen. Slik har det vært i 21 år.» Også den ferske forlagssjefen velger å være optimist:

– Det som trakk mest i positiv retning er nok alle kollegaene, det er utrolig bra folk. Erling og Anne har hatt bra teft med å hente inn de riktige menneskene. Jeg kommer til å få veldig god hjelp av samtlige ansatte, så jeg er ikke bekymret for hvordan dette skal gå, sier Jorunn og legger til: – Kulturen i forlaget er kanskje vår største styrke. Alle bidrar med sine ideer, alle er like viktige, og alle har meninger som er verdt å lytte til. Det er en virkelig fin kollektiv ånd og en entusiastisk gjeng med masse energi og påfunn, og en generelt kreativ atmosfære.

Kagge-gjengens feiringer og temadager er smått sagnomsuste. Kjempegøy, synes noen. Andre vil mene at det tidvis kan bli i meste laget.

– Jeg ble vel litt motvillig trukket inn i det til å begynne med, det må jeg innrømme. I utgangspunktet er det jo ikke «helt meg», sier Jorunn Sandsmark. – Men etter hvert blir det jo ganske morsomt på dager hvor vi går rundt i ymse antrekk. Det lager god stemning blant oss på huset, og med forfattere som stikker innom. Og så er det gøy når Finansavisen publiserer bilde fra «Mad Men-dagen» vår.

Du etterfølger jo en av bransjens mest profilerte «sirkusdirektører». Er det en lang vei fra Anne Gaathaug til Jorunn Sandsmark?

– Jeg skal ikke forsøke å fylle Annes sko, jeg har mine egne. Anne er Anne, jeg er meg.

Og hvordan vil du beskrive deg selv?

– Som en stabil og forutsigbar person. Håper jeg.

 

Hit-parade

Kagges gullår har vært den reneste hit-paraden: Fra toppen av topplokket kan vi nevnte Lars Myttings Hel ved, Yann de Capronas Norsk etymologisk ordbok, Åsne Seierstad-dobbelen To søstre og En av oss. Kommersielle krimdronninger som Yrsa Sigurdadottír og Hanne Kristin Rohde. Skjebnehistorier som Magne Helanders Englepappa – historien om Ylva og meg, og Jon Gangdals Jeg tenker nok du skjønner det sjøl – om Kristoffer-saken. Laila Lanes og Jan Henry T. Olsens Skynd deg å elske. Eirik Veums Nådeløse nordmenn-bøker. Og selvsagt J.M. Stenersens Klompelompe-bøker og nevnte Erik Bertrand Larsens selvutviklingsbøker. Det har haglet på med suksesser.

– Vi skal selvsagt videreføre det vi er sterke på. Og så skal vi satse på nye områder – særlig oversatt skjønnlitteratur for barn og for voksne.

Sistnevnte er det Anja Gustavson som har hovedansvaret for, og hun sikret seg en pangstart ved å handle inn Colson Whiteheads behørig kritikerroste Pulitzer-vinner Den underjordiske jernbanen.

– Hvilke ambisjoner har du som Kagge-forlagssjef?

– Å utgi gode og viktige bøker.

– Som eksempelvis?

– Viktige bøker kan handle om mange ting, og ikke bare det man først tenker på som «viktig». Hver bok kan være viktig innenfor sin sjanger. For eksempel Barnas kuleste vitser. Det er så flott å se at ungene ler og ler og ler, og lærer seg å elske bøker. Og da spør jeg meg selv: Hvor mange bøker har gitt større gleder, sier Jorunn Sandsmark, og legger til: – Men det betyr ikke at Kagge skal bli et vitseforlag. Det er nettopp bredden som gjør Kagge så spennende – at vi utgir dagsordensettende dokumentarer den ene dagen, kritikerroste reiseskildringer av Erika Fatland den neste, for så å lansere en strikkebok eller en ren humorbok. Vi har forfattere som vil utfordre, opplyse, ryste, more, underholde. Det er et privilegium å få jobbe med så mange flinke folk.

Høyt nivå

– Er det noen andre forlag der ute som imponerer deg?

– Det kommer ut mye bra i Norge. Jeg var nok en god kunde av Pax i deres glansdager. Og Cappelen Damm gjør åpenbart mye riktig med norsk sakprosa. I det hele tatt er det et høyt nivå på sakprosaen i flere redaksjoner.

Noen av dagens forfattere eller bøker du misunner andre forlag – og gjerne skulle ha utgitt selv?

– Åsne Seierstads bøker hos oss har vært blant de største suksessene i Kagge forlags historie, på flere nivåer. Jeg skulle gjerne gitt ut hele hennes forfatterskap. Vi var med i starten av budrunden på Sjarmen med tarmen, og i etterpåklokskapens lys burde vi jo ikke hoppet av. Og det har kommet veldig mye bra norsk sakprosa som jeg gjerne skulle gitt ut! Umulig å trekke fram én. Trude Lorentzen, Marte Michelet, Morten Strøksnes … det er så mange flinke folk.

– Hva blir de store utfordringene for bokbransjen i årene som kommer?

– De er mange. Vi lever i en virkelighet hvor topplinjen er stabil, antall bøker øker og snittprisen går ned. Det er tøft på sikt. Og så er det en felles bransjeutfordring å finne nye veier inn til leserne.

– Hva tenker du om Stordalen-forlagene og deres inntreden?

– Jeg er egentlig ikke så opptatt av det. Men jeg tror det er bra for oss og bransjen at det kommer en sterk og uavhengig aktør. Og så synes jeg det er hyggelig at Anne (Gaathaug) meldte forlaget sitt inn i Forleggerforeningen.

Hekta på Ringenes herre

Når hun skal velge seg eget lesestoff, blir det gjerne god sakprosa eller nyere skjønnlitteratur. Gjerne nyere norsk, engelsk, amerikansk.

– Litteratur er viktig, muligheten til å reise uten å reise.

– Hvis du skulle velge noen bøker som har vært viktige i livet ditt?

– Når det gjelder sakprosa, er The Immortal Life of Henrietta Lacks en fantastisk bok. Den viser hvordan historien om én enkelt kvinne, som levde et ordinært og strevsomt liv, kan brukes til å få fram de virkelig store fortellingene om politikk, samfunnsutvikling og forskning, sier Jorunn Sandsmark. – De bøkene som åpnet helt nye verdener for meg, og som jeg fremdeles husker akkurat hvor jeg var da jeg leste, er Den hemmelige hagen av Frances Hodgson Burnett og Ringenes herre av JRR. Tolkien. Ringenes herre har noe spesielt, den er et slags fristed. Jeg må ikke ha hele Tolkien-universet, det er den. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har lest den. Om ikke hvert år, så i hvert fall annethvert, fra jeg var tjue.

Hvor er Kagge Forlag om fem år?

– Vi er fremdeles det største forlaget på norsk sakprosa, men innen den tid har vi også hatt flere fantastiske suksesser med oversatt skjønnlitteratur, både for voksne og barn. Vi har også overrasket med utgivelser som ingen så komme.

 

 

 

-- annonse --