Måtte bløffe seg til voksenbøker

Fastpris, forfatterøkonomi, digitalisering og den norske Frankfurt-søknaden er noen av de sakene landets ferske kulturminister Linda Hofstad Helleland ser frem til å jobbe med som statsråd. I et intervju med Den norske Forfatterforeningens nettsted innrømmer hun at hun som ung var så glad i å lese at hun måtte bløffe bibliotekaren for å få låne voksenbøker.

– Bøkene og jeg har hatt et langt og godt forhold. Jeg fant veien inn i litteraturen fra jeg var veldig liten, for jeg begynte å lese tidlig. Men den som for alvor åpnet døren til litteraturens verden, var barneskolelæreren min.

 – Var du bibliotekbruker som ung?

– Jeg oppsøkte bibliotekene på egen hånd og lånte veldig mye bøker. Jeg ønsket raskt å gå oppover til bøker som ikke var tilpasset mitt alderstrinn, så jeg gjorde et forsøk og leverte en lapp, som jeg sa var fra moren min – «Linda får låne bøker for meg» – men hadde skrevet den selv. Slik klarte jeg å låne ungdoms- og voksenbøker selv om jeg gikk på barneskolen. Det fungerte faktisk lenge. Jeg leste i smug, hadde liten leselampe som jeg hadde vunnet i en konkurranse i en avis. Den la jeg under dyna og leste bøkene på kvelden. Men så nevnte tanta mi en av bøkene, Men tankene mine får du aldri av Sverre Asmersvik – ganske tøft innhold for barn kan du si – og jeg ble så revet med at jeg ikke klarte å legge skjul på at jeg hadde lest boka, tante reagerte, og tok kontakt med foreldrene mine. Til barn i samme situasjon i dag vil jeg si – ta tiden din med å lese de mange gode bøkene som er tilpasset ditt alderstrinn, du vil få mye mer ut av bøker for eldre når du har nådd passende alder.

Biblioteket – et fristed

– Så du er glad i biblioteket?

– Jeg har et nært forhold til bibliotek. Jeg satt ofte på biblioteket, det var et av mine fristeder. Slik tror jeg det fortsatt er for mange som vokser opp i dag, både i byene og på mindre steder. Det ønsker jeg å verne om. Jeg har gjort en innsats for å formidle kjærligheten til bibliotekene til mine barn. De ble begge tidlig introdusert for de bokfylte lokalene, for jeg har tatt dem med allerede som babyer.  Om det er det som har fungert, eller om det ligger i genene vet jeg ikke, men et av ukens høydepunkter for dem er bibliotekdagen på skolen når de får låne med seg bøker hjem.

– Har du noen forfattere du leser med ekstra glede?

– Jeg blir alltid grepet av historiene til Linn Ullmann.

– Hvilken bok var den siste du leste?

– Det var fjorårets bokhandlerprisvinner – Lars Myttings  Svøm med dem som drukner. Mytting skriver utrolig fascinerende om kjærligheten til kulturen og til håndverk som båtbygging og treforedling. Fortellingen tar oss lesere med til steder som Shetland og Gudbrandsdalen og Frankrike. En spennende kjærlighetshistorie og tragisk familiehistorie fører oss tilbake til slagmarkene under både 1. og 2. verdenskrig. Nå gleder jeg meg til å lese Dukkeføreren av Jostein Gaarder når den kommer i mars.

Vil bidra til leselyst hos barn

– Hvordan kan vi stimulere barn til å like å lese? 

– Jeg mener noe av det viktigste vi som voksne kan gjøre, er å bidra til leselyst hos barn – tenk hvor mye det betyr å ha bibliotekarer som kan kommunisere med barna. Hos oss er det en av skolens mest populære ansatte.  Som alle foreldre prøver jeg så godt jeg kan å lykkes med barneoppdragelsen. I dag skal man være god på veldig mye og du kan ikke være god på alt. Da barna var veldig små, bestemte jeg meg for at en av tingene jeg skulle prioritere som mamma, var å lese for dem. Og nå sovner de ikke uten at vi har lest. Det er så viktig for å utvikle språket, utvikle fantasi og nysgjerrighet. Akkurat nå har vi lest «Luridiumstyven» av norske Bobby Peers, og venter spent på nummer to. Den er fantastisk spennende, og jeg skjønner godt at 10.000 barn stemte på den og sørget for at den vant ARKs  barnebokpris.
  

Fastpris, e-bøker og Frankfurt

– Hva blir de største utfordringene dine i den første tiden som kulturminister?

– Jeg kommer til å ta alle utfordringer like alvorlig og jeg gleder meg hver dag til å gå på jobb.  Men for å si litt om området som kanskje interesserer Forfatterforeningen mest, så er det flere store og spennende spørsmål som reiser seg i året som kommer. Om ett år utløper forskriften som gir anledning til å inngå bokavtale om fastpris på nye bøker. Det blir viktig å se på hvilke virkning de siste endringene har gitt, særlig for utviklingen i e-bokmarkedet. Vi vil også følge med på arbeidet med den norske søknaden om å bli hovedland på Bokmessen i Frankfurt i 2019.

Øker forfatterhonorarene

– Hvilke tanker gjør du deg om norsk litteraturpolitikk før – og i fremtiden? 

– Regjeringens politiske plattform og målsettingene for litteraturpolitikken står ved lag selv om Kulturdepartementet har fått ny statsråd. Det betyr at vi skal ivareta norsk språk og litteratur på en best mulig måte gjennom å legge til rette for framvekst av nye forfatterskap og at litteraturen er lett tilgjengelig for leseren. Bokmarkedet digitaliseres raskt og blir mer og mer internasjonalt. Et annet aspekt av dette er forfatternes inntekter. Kunstnerøkonomiutredningen viste at forfatteres kår er forverret. Derfor øker vi forfatterhonoraret i innkjøpsordningene. Dette vil forhåpentlig bidra til å øke bredden av forfattere og debutanter. Så er det viktig å huske at det finnes inntektspotensial i det globale markedet også. Jeg er også opptatt av å få norske forfattere ut i verden og vil gjøre mitt til å bidra til at Norge blir hovedland på Bokmessen i Frankfurt i 2019. Etter at Stortinget har gitt tilsagn om tilskudd på 30 millioner kroner, skal det sendes formell søknad. Jeg vil bidra til dette arbeidet.

Les også: Forhåpninger til ny statsråd

(Foto:  Thomas Haugersveen/Statsministerens kontor)