Et uskikkelig dikt

Lyrisk: Sol&sommer - da kommer Arild Nyquist.

En av de fineste bøkene i bokhylla er scrapboka Så lenge det er ørret er det håp, Arild. I boka som kom ut i forbindelse med dikterens 60-års jubileum i 1997, oppsummerer han sitt forfatterskap, men boka kan også leses som en form for selvbiografi. Her kan man humre og le, men også bli melankolsk og dypt berørt. Det er noe fargerikt, lekent og uvørent friskt over diktene og bøkene til Nyquist – trekk man ikke finner hos så mange av dagens poeter.

ørret

I boka forteller han at han satt på Tegneskolen (*) i 1960 da redaktøren av skoleavisa kom og ba om et innlegg. Arild svarte at han aldri hadde kunnet skrive, men jenta insisterte: – Prøv, i alle fall, sa hun. Nyquist gikk ned i biblioteket og prøvde. «Det pussige var at jo lengre jeg kom ned i den vesle fortellingen, dess mer spennende ble det. Det var som å åpne dør etter dør, og ordene bare strømmet mot meg. Da jeg var ferdig, tenkte jeg: – jeg vil prøve mer.»

Og slik ble det. Rundt 50 bøker ble signert Dikter Arild – før han gikk bort i 2004.

Denne sommer-søndagen passer dette diktet godt:

 

Et uskikkelig dikt

Hvem leker gjemsel?
Hvem springer

av gårde mellom blomstene
og vasene og det
arildhøye vinglasset mitt?

Det er et
lite dikt som
springer og danser…
– nå spretter det min santen
ut av vinduet
og inn blant blomstene
og biene og de
sorte billene…
Stopp! skriker jeg. Stans,
elendige dikt!

Men det hører
ikke på meg,
springer bare videre
og legger linje
etter linje
etter linje
bak seg…

 

8203190642_Nyquist

Arild Nyquist, Så lenge det er ørret er det håp, Arild (Aschehoug, 1997)
Et uskikkelig dikt er opprinnelig fra «Feriehuset September» (Aschehoug, 1975)
(*) Nyquist var i 1960 elev ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole.
Foto: Aschehoug.

Les også: Dikter Arild

 

 

 

-- annonse --