Dikter Arild

Arild Nyquist (foto: Hæge Håtveit Moe, 1993)

Lyrisk: Arild Nyquist hadde mye gal og gøyal lekenhet i sitt forfatterskap, men også en dypere uro og melankoli, som i diktet "Ensomhet".

Nesten ingen er så burlesk leken og naiv morsom som Arild Nyquist var. ”Dikter Arild” (1937 – 2004) skrev for store og små. I tillegg sang han viser, forfattet skuespill og romaner, laget grafikk og ”slapp” sin nye diktsamling fra en heisekran på Universitetsplassen.

Sjelden har det vært slik bråk rundt en poet som da hans første diktsamling Nå er det jul igjen! og andre dikt ble utgitt på PAX-lyrikk i 1972. Flere sider var tomme for å symbolisere tomheten i hans liv og gjentagelsene var mange. Diktene ble sågar lest opp fra Stortingets talerstol: – Kunne dette kalles kunst?

På slutten av 70-tallet ble han også platestjerne, godt hjulpet av Terje Wiik og Lars Martin Myhre, med flere. Her kan du høre en riktig sommervise Kalde Øl og Heite jenter.

I all moroa er det selvsagt en dypere uro og melankoli. Som her i diktet Ensomhet:

 

ENSOMHET

Ensomhet, sier du.  Det

er greit med litt

ensomhet bare det ikke

blir for mye.  Da åpner jeg døren

og roper ut i natten kom inn

kom inn – her er ensomhet nok

for to! ja for fire! Og

på riktig ille dager brøler

jeg: her er ensomhet nok

for et helt orkester!

 

Arild Nyquist

 

 

Diktet ”Ensomhet” er hentet fra samlingen Kelner!, Aschehoug, 1979. Låta ”Kalde Øl og Heite jenter” er hentet fra albumet med samme navn, Tunsberg Grammafon, 1985. Tekster av Arild Nyquist, musikk av Stein Olav Blindheim og Lars Martin Myhre.

 

 

-- annonse --