«Farvel Rosinante. Og Gyldendal, for helvete. Seriøst.» Forfatter-reaksjonene er sterke etter at danske Gyldendal fusjonerer inn Rosinante.
– La oss droppe management-ordene. Rosinante stenger. Det er det som skjer. Et forlag som står bak noen av de største suksessene i dansk forlagshistorie, eksisterer ikke lenger, sier Carsten Jensen (bildet) til Berlingske, etter at Gyldendal sendte ut følgende pressemelding:
«Som led i Gyldendal-koncernens strategiske ambition om at udvikle og fokusere forretningen samt styrke den langsigtede indtjeningsevne samles koncernens forlagslinjer på trade-området under fælles ledelse og fælles indsats.»
Kostnadsreduksjoner og nedbemanning
Hva som i praksis skjer er at Gyldendal A/S har besluttet å iverksette en prosess hvor man fusjonerer Gyldendal og det 100 prosent-eide datterselskapet Rosinante & Co A/S med morselskapet Gyldendal som det fortsettende selskab. Fusjonen er effektiv fra 1. januar 2020. Alle imprintene i Rosinante & Co, dvs. Rosinante, Cicero, Høst & Søn og Pretty ink, blir med på lasset og videreføres i Gyldendal.
Side årtusenskiftet har Gyldendal vært eneeier i Rosinante, men sistnevnte har vært drevet med egen organisasjon fra egen adresse.
«Organisasjonstilpasningen», som den kalles, innebærer kostnadsreduksjoner og nedbemanning. Før denne måneden er omme får mellom 25 og 30 ansatte sin oppsigelse. Blant dem som forlater forlaget er Rosinante & Co’s adm. direktør Jakob Malling Lambert – som fratrådte umiddelbart da nyheten ble kjent. Inntil videre skal Bjarne Ponikowski lede Rosinante & Co.
– Berettigelsen ryker
Gyldendal-toppsjef Morten Hesseldahl beskriver beskriver Rosinante & Co som «et viktig litterært flaggskip i den danske forlagsverden», men spør retorisk i Berlingske:
– Hvorfor er vi her?
Og han gir selv dette svaret:
– Det er ikke for å betale doble husleier eller for unødvendige administrative kostnader. Det er for å utvikle litteraturen og ha fokus på forfattere og lesere. Derfor ser vi ar det er virkelig dyrt å ha disse to selvstendige selskapene. Vi sparer inn på husleie og støttefunksjoner, sier Hesseldahl og legger til: – Ser vi på profilene til Rosinante og Høst & Søn (Rosinantes barne- og ungdomsbokforlag), er det vanskelig å se at det er noen utgivelser der som ikke kunne vært utgitt hos Gyldendal. Da ryker også litt av berettigelsen for å bruke så mye penger på å opprettholde to utgivelsesenheter.
Mindre mangfold
Dette er Carsten Jensen helt uenig i:
– Det vil være et stort tap for den danske forlagsverden, hvor det allerede er blitt færre forlag og mindre mangfold i utgivelsene, sier Jensen til Berlingske, og legger til: – Det er helt rett at der er en lang rekke idealistiske småforlag, hvorav flere en- eller tomannsforlag. Det er disse som besørger originaliteten og bredden. Jeg synes er fortvilende at de som ikke har penger, idealistene, skal sikre mangfoldet, mens de som har store ressurser konsentrerer seg mer og mer om kommersiell mainsteamlitteratur.
Kontroversene rundt Gyldendal og Rosinante fått opp temperaturen i kultur-Danmark. Nettstedet Kulturmonitor gjengir noen glimt – blant andre dette:
“Jeg ved ikke, hvad det værste i det her: kynismen i handlingen eller det dybt ubehagelige ord: “Fusionsøvelse”. Farvel Rosinante. Og Gyldendal, for helvede. Seriøst,” skriver den tidligere Rosinante-forfatteren Dorthe Nors på sin Facebook-profil og fortsetter:
“Sender mine tanker til alle de forfatterkollegaer på Rosinante som nu hverken ved ud eller ind, og til de redaktører og bogfolk på mit gamle forlag, der nu er sat ud på Savannen. Tusindfuck, er vist det rette ord.”
(Foto: Isak Hoffmeyer)
