To bibliotek har droppet purregebyrer, og aldri sett seg tilbake. – Vi må løsrive oss fra tanken om at bibliotek skal ha inntekter, sier tidligere biblioteksjef Tone Moseid (bildet).
– Erfaringene er udelt positive. Vi opplever at brukerne våre fortsatt tar til seg at vi purrer bøkene, men blir veldig glade når de finner ut at de ikke trenger å betale. Vi opplever veldig sjelden at det spekuleres i beholde medier ettersom det ikke koster noe. Vi anser ikke det som et problem, sier Ole Kristian Rype, biblioteksjef i Askerbibliotekene.
Askerbibliotekene var først ute i landet med å droppe purregebyr på bøker. Tidligere i uken skrev Bok365 om at flere biblioteker vurderer å gjøre det samme, men at mange sitter på gjerdet – redde for å miste inntekt og materiale. Det mener Tone Moseid er en ubegrunnet frykt.
– Vi må løsrive oss fra tanken om at bibliotek skal ha inntekter, sier Tone Moseid, tidligere biblioteksjef i Tønsberg. Hun gikk av med pensjon 1. september, men var med på å fjerne alle purregebyr ved biblioteket i 2018.
Gode verktøy har størst effekt
– Da jeg først hørte at Asker kuttet gebyrene sine, tenkte jeg at bøkene ikke ville komme inn igjen. Men så gikk vi i tenkeboksen, og vi angrer ikke et øyeblikk på at vi fulgte etter, sier Moseid, og legger til:
– Vi kom frem til at purregebyr ikke er en inntekt, det er en måte å regulere bruken av samlingen på. Vår erfaring er at bøkene ikke bruker lenger tid på å komme inn og det er ikke større svinn. Det er ikke gebyret i seg selv som bidrar til å regulere omløpshastigheten på bøkene. Det som har størst effekt er å ha gode verktøy, som forhåndsvarsling. Det bidrar i mye større grad at utlånet sirkulerer godt.
De droppet gebyrer på bøker i 2018, og har i likhet med Asker udelt positive opplevelser med dette:
– Vi erfarte at siden bibliotekene ble mer brukervennlige, ved at brukerne kunne fornye og bestille bøker hjemmefra og levere på automater utenfor skrankene, ble mange purrgebyr aldri avkrevd, siden vi aldri møtte brukerne ansikt til ansikt. Nå vi først hadde noen i skranken som skyldte noe, ble det ubehagelig for både ansatte og brukerne. Det var ikke den gode servicen vi ville tilby, sier Moseid.
Ville bedre bibliotekopplevelsen
– Bakgrunnen for at vi droppet purregebyrene var todelt. Vi ønsket å øke omløpshastigheten på samlingen vår generelt og de nye, etterspurte bøkene med venteliste spesielt. Vi gikk derfor ned til tre ukers lånetid på bøker/lydbøker. Videre satte vi ned tiden mellom purreintervallene slik at vi «maste» mer på å få inn bøkene, sier Rype – og legger til at de senere har gtt tilbake til 28 dagers lånetid.
Rype forteller at i likhet med Tønsberg ville de også slippe de ubehagelige møtene med brukerne:
– Vi ønsket å fjerne den dårlige brukeropplevelsen ved at man kom på biblioteket og oppdaget at man hadde gamle purringer, nye purringer eller «feil» purringer. Vi ønsket å gjøre bibliotekopplevelsen bedre for brukerne og potensielt mindre konfliktfylt for de ansatte. Som et plaster på såret for kortere lånetid og en løsning på en bedre brukeropplevelse, fjernet vi purregebyret.
– Det enkle er ofte det beste
– Vi opplevde at det å gi brukerne forhåndsvarsel på å fornye bøkene slo veldig positivt ut. Det var ikke gebyret som var utslagsgivende for at lånerne leverte tilbake. Og vi var veldig fornøyd med å slippe den tidstyven i skranken. Nå kunne vi heller fokusere på å yte god service og utføre den viktige jobben vår, sier Moseid.
Andre biblioteker Bok365 snakket med tidligere i uken forteller at de har droppet purregebyrer for barn og unge. I Tønsberg mente de det ville være vanskelig å skille en lånegruppe fra en annen – og droppet likeså godt purregebyr for alle brukergruppene.
– Det enkle er ofte det beste, sier Moseid – og forteller at de derimot la til et administrasjonsgebyr på 200 kroner på fakturaen for erstatningskrav. Hun forteller også at de ikke måtte dekke inn en budsjettpost når de fjernet gebyrene:
– Inntektene fra gebyrene hadde sunket drastisk de siste årene uansett, ettersom lånerne i stadig større grad fornyet lånene sine og fikk forhåndsvarsel på SMS noen dager før lånet forfalt.
Hos Askerbibliotekene blir bøkene oftest levert før forfall:
– Folk leverer i tide, men vi har et ris bak speilet. Det tar nå betydelig kortere tid fra vi sender første purring til vi sender erstatningskrav/regning på mediet. Men leveres mediet, så er det fortsatt gratis – bruker betaler ingenting. Leveres det ikke, så må erstatning/regning betales, sier Rype.
– Økonomi skal ikke være et hinder
– Bekjempelse av barnefattigdom, inkludering og utenforskap er også viktige stikkord, og her har bibliotekene en viktig rolle å spille, sier Moseid, på spørsmål om bakgrunnen for avgjørelsen.
– Bibliotekarer har vært vitne til barn som slår hull på sparegrisen for å betale gebyrene sine, foreldre som nekter barna å låne bøker fordi de er redde for gebyr og brukere som slutter å bruke biblioteket fordi de skylder penger. Jeg syns dette er gode argumenter alene for å droppe purregebyrer.
Ole Kristian Rype mener også økonomien ikke skal være utslagsgivende for om hvorvidt man kan benytte seg av bibliotekets tjenester.
– Det å fjerne gebyrene har helt klart ført til en bedre brukeropplevelse for de som bruker Askerbibliotekene. Vi ser nok på ordningen med purregebyr som utdatert i en tid der det er viktig å legge til rette for gode lavterskeltjenester som jo biblioteket er. Erstatningene blir vi ikke kvitt, men som regel så kommer mediene inn og brukeren er den som sitter igjen som vinner. Vi ønsker alle velkommen, og økonomi skal ikke være et hinder for å bruke hele spennet av tjenestene våre.
LES OGSÅ: Slik står det til med Bok365-lesernes bibliotek-samvittighet
