Vil droppe bibliotekbøter

FÅR INGEN STRAFF: Stadig flere unge lånere slipper bibliotekgebyrer. (foto: iStock)

Stadig flere biblioteker dropper purregebyr til unge lånere, men å skrote gebyrene fullt og helt vil gi bibliotekene millioner i tapte inntekter.

– Det er nok en bølge som går over hele verden. Min erfaring er at stadig flere bibliotek slutter med purregebyr, sier Jannicke Røgler, biblioteksjef i Trondheim.

I USA dropper stadig flere amerikanske biblioteker såkalte «late fees», på norsk kalt «purregebyr». Dette er en trend vi også ser her til lands – men først og fremst bare for én lånegruppe.

Ingen purregebyr på unge lånere

– I Trondheim har vi fra og med 2022 droppet purregebyr for barn og unge under 15 år. Det er litt for tidlig å si noe om våre erfaringer og hvorvidt de utlånte mediene vil sirkulere like raskt. Det viktigste med et purregebyr er at mediene sirkulerer og at de som venter på en bok slipper å vente lenger enn nødvendig. Vi vil fremdeles sende regning med inkassovarsel etter tredje påminnelse, forteller Røgler.

Også andre steder i landet slipper de yngste lånerne å punge ut om de er forsinket med bokleveringen:

– Ja – vi har droppet purregebyr for barn under 15 år, og er veldig fornøyd med det, sier Mona Magnussen, biblioteksjef ved Tromsø bibliotek.

Taper inntekter

Utfordringen er at gebyrene også gir kjærkomne inntekter for mange biblioteker. På landsbasis snakker vi om millioninntekter:

– Vi skulle gjerne tatt dette bort helt og holdent, men er dessverre avhengig av inntektene som gebyret gir oss, sier Mona Magnussen.

– Argumentet for å beholde gebyrene, er at de virker oppdragende, og fører til at flere leverer på tida, sier Anne Kristin Undlien ved Kristiansand bibliotek, og legger ti:

– Gebyrene gir også biblioteket en kjærkommen inntekt, og det har ikke så langt vært politisk vilje i Kristiansand for å kompensere biblioteket for tap av denne inntekten. Vi prøver også å legge oss på et lavt gebyrnivå, og har halv pris på gebyrene til barn og unge.

Utgjør store budsjettposter

Selv om bibliotekene opplyser at første purregebyr ligger på et sted mellom 30 til 86 kroner, blir mange bekker små ofte til større budsjettposter.

Magnussen i Tromsø oppgir at inntektene fra purregebyrene utgjør rundt 400 000 kroner i året i et totalbudsjett på cirka 24 mill. I Bergen utgjør det rundt 5 prosent av bibliotekets samlede budsjett.

I Trondheim forteller de at det for 2022 er det budsjettert med 600 000 kroner, men det er usikkerhet rundt denne posten siden de ikke lenger gir purregebyr til barn. I Kristiansand var det i 2021 inntektene på purregebyr på 223 000 kroner, noe som tilsvarer 8 prosent av medieinnkjøpet.

Har reist hjem til lånerne

– Vi bruker litt tid på innkrevingssaker (halv stilling), så inntektene herfra er ikke store når kostnadene er trukket fra, forteller Merete Lie ved Deichman.

Undlien i Kristiansand forteller at de faktisk har troppet opp på døra til lånerne:

– Vi har hatt ekstremsituasjoner der vi har dratt hjem til folk og hentet bøker eller annet materiale, men det er langt ifra en hverdagslig hendelse. Dersom vi har sikre indikasjoner på at svært mye befinner seg i bokhylla til en privatperson, så har vi gjort dette, og har noen eksempler på at det var vel verdt å gå på besøk for å få en viktig del av samlingen tilbake til biblioteket igjen.

Noen av bøkene forteller at de også har hatt amnestiperioder, hvor man kan levere tilbake bøker uten å betale gebyrene sine.

Fører til økt svinn?

– Jeg tror de aller fleste vil levere tilbake bøker de har lånt selv om vi dropper gebyr, men det kan kanskje bli noe seinere levering hvis det ikke har noen følger å levere for seint, sier Magnussen i Tromsø.

Også Undlien i Kristiansand tror de aller fleste hadde levert bøkene, men at svinnet hadde økt noe.

– Folkebibliotekordningen er tillitsbasert, og de aller fleste er tilliten verdig, men jeg tror vi hadde fått både mer svinn og ikke minst flere bøker som ble levert for seint. Når det er venteliste på en bok, er det synd når folk sitter på den for lenge, det hadde blitt noe mer av slike situasjoner.

Følger utviklingen

Ingen av bibliotekene har planer om å skrote purregebyrer for voksne:

– Antall purregebyr/erstatninger er relativt konstante hos oss, så utover å droppe «late fees» for barnehager og skoler har vi ikke vurdert å ytterligere la flere grupper omfattes av dette. Utlånet vårt har også gått opp, sier Merete Lie ved Deichman.

Men det er en debatt alle gjerne vil ta:

– Det blir interessant å se på utviklingen knyttet til både amnesti og purregebyrer andre steder, og dette er absolutt en debatt vi kommer til å følge med på, sier Hatland ved Bergen bibliotek.

 

 

 

 

0 Delinger