En dukke til Afrika

Fra Bonniers julelunsj med redaktør Anne Fløtaker. (foto: Alexander E. Henriksen)

LUKE 8: Krimdronningen Unni Lindell er travel opptatt med boksignering før jul. Gjennom hele november har dessuten hun og Anne B. Ragde holdt et bokshow, et såkalt Julehefteshow. Forfatterduoen utfordrer Herborg Kråkevik om det mestselgende juleheftet i år.

Hun er mest kjent som forfatter av kriminalromaner, barnelitteratur, og ungdomslitteratur. Lindell har (2022) utgitt 92 bøker og solgt til sammen 7,5 millioner eksemplarer, oversatt til drøyt 20 språk, og seks kriminalromaner er filmatisert.

– Hvor tilbringer du jula i år, Unni?

Vi har hatt et heftig år med mye sykdom og død i vår nære familiekrets. Og vi har flyttet fra hus til leilighet. Så i år blir det en rolig jul på fjellet.

– Det blir ikke jul uten … hva?

Signeringer dag ut og dag inn. Nå er det juleheftet, «Julefruer» som jeg har med Anne B Ragde som signeres, krimpocket og ny barnebok. Jeg er så barnslig at jeg elsker det.

– Hva har vært årets store leseopplevelse for deg?

Jeg må nesten si Vigdis Hjorths, Gjentakelsen. Den traff meg som en bombe i magen. Vigdis er rå altså, helt fabelaktig. Så leste jeg en liten bok i vår, som het Stjernens time, den var magisk. Forfatteren Clarice Lispector er ukrainsk, men flyttet til Brasil som ung.

– Hvilke tre bøker vil du gjerne gi bort i år?

Jeg gir bort Vigdis sin, Gjentakelsen, har kjøpt tre, så to krimbøker; Karin Fossums Farvel Farah Diba, den er fantastisk, og Anne Holts Tolv utemte hester, mektig imponert. Disse damene har skrevet i over tretti år og er fortsatt like aktuelle, og de skriver bedre enn noensinne. Jule-Kudos til Vigdis, Anne og Karin!

– Beste julegaven du noensinne har fått?

En dukke som faren min og jeg kjøpte til en fattig jente i Afrika. Glemmer ikke da jeg sto i lekebutikken med iskalde kinn og rennende snø fra kåpa. Vi hadde sparket langs Engervannet til Sandvika. Jeg plukket ut den fineste dukken, men den var ikke til meg, men skulle sendes til Afrika. Det var en fin følelse, men gleden var stor da jeg på julaften pakket ut en «nøyaktig maken». Jeg måtte faktisk bli tenåring, før jeg skjønte at det var samme dukken.

– Hva spår du blir snakkisen i litteraturfeltet i 2023?

Hmmm, tenk om det blir meg og «gutta mine», he, he. Jeg har i flere år jobbet med et digitalprosjekt innen litteraturen med flere dyktige menn i det Trondheimsbaserte selskapet Breach, de har også oppdrag for Meta og kan sine saker. Det er viktig å være i forkant av utviklingen på bokmarkedet. Vi kommer til å lekke dette litt etter litt. Og det er så spennende!

– Hvis du kunne satt en bok på pensum i norske skoler i 2023, hvilken ville det vært?

Uten tvil vil jeg hatt tilbake obligatorisk pensum om Ibsen, Bjørnson, Undset, Kielland, Garborg og Oskar Braaten med flere. Er mektig provosert over at unger i skolen i dag ikke får med seg kulturarven vår. Dette gjør meg faktisk rasende. Også må det bli slutt på at skoleelever ikke får papirbøker. Gremmes når barnebarna mine gjør «alt» av lekser på I-paden og knapt holder i en blyant.

– Har du et nyttårsønske på vegne av Kultur-Norge? 

At strømmetjenestene er sitt ansvar bevisst og bruker makta si til enda mer inkludering og ikke ekskludering. Det er jo så mye snakk om mangfold i bokbransjen, så eiersidene av disse plattformene må være seg sitt ansvar veldig bevisst.

– Hvis du bare kunne velge én: Prøysen, Sissel, Donald, Sølvguttene eller Askepott?

Jeg velger Sølvguttene jeg. Donald har jo barnebarna allerede valgt.