Lyrisk: Elegikeren Erling Christie.
I kveld sender NRK en helaften til ære for norsk poesi. Fra klokken 18.00 kan du på NRK P2, i samsending med NRK2, følge en fem timers direktesending hvor man skal kåre Norges beste dikt gjennom tidene. Følg med, følg med.
I samarbeid med NRK gir Spartacus forlag samtidig ut antologien Dikt og forbannet løgn – Norges beste dikt – med forord av Hans Olav Brenner og hvor alle diktene som har vært presentert i sommer er samlet.
Poesi omfavner så mangt. Til tider kritiseres bruken av dikt til trøst og lindring. Men slike hører også med. I uken vi har bak oss, gikk en av mine aller nærmeste bort. Et dikt jeg ville hatt med i en samling av våre viktigste dikt er Erling Christies Døden er ingen avskjed – fra samlingen Tegnene slukner (Aschehoug, 1960).
Hvil i fred, kjære Stig.
DØDEN ER INGEN AVSKJED
Hvem sier de døde sover?
Hvem sier at dette var alt, eller at
det finnes en verden av større renhet
der de som forlot oss gikk inn
til evig skinnende ungdom?
Hit har vi fulgt deg
med vår avmektige mildhet
og trøstens hjelpeløst flakkende hender
Hit har vi fulgt deg
med ord av den store uvirkelighet
som ingen klage kan gjennomtrenge.
Til vi igjen
gikk langsomt bort under trærne.
Sover du nu, eller gikk du
inn i de lysende stjernetåkers
frysende fjernhet
Dit våre ord, våre ytterste syner
aldri kan nå?
Barn, jeg sier deg:
Døden er ingen søvn
Døden er ingen avskjed.
Uendelig nær er ditt smil, dine henders
gave av jordisk ømhet:
Uendelig nær er du alltid her,
er de døde bestandig her og nu
i evig lys over hverdagens skritt
på jorden.
Les også: Lyrisk: Erling Christies stille undring
