Dobloug til Tiller og Moe-Repstad

DOBLOUG-PRISVINNER: Carl Frode Tiller. (foto: Akam1k3)

Juryen har talt: Dobloug-prisen 2020 går til Carl Frode Tiller og Nils Christian Moe-Repstad.

Det er Carl Frode Tiller og Nils Christian Moe-Repstad som sikrer seg årets Doblaug-pris, bestående av et diplom og et prisbeløp på 200 000 svenske kroner.

Prisen ble opprettet i 1938 på grunnlag av en testamentarisk gave fra den norske forretningsmannen Birger Dobloug til Svenska Akademien som opprettet et fond i hans navn. Den norske Dobloug-komiteen arbeider på vegne av Svenska Akademien som skal godkjenne våre forslag til prismottakere. Den norske komiteen har i år bestått av forfatteren Mirjam Kristensen, som representerer Den norske forfatterforening, professor i nordisk litteraturvitenskap Per Thomas Andersen, fra Universitetet i Oslo, og professor emeritus i litteraturvitenskap, Hans H. Skei, som representerer Det norske Videnskaps-Akademi.

Her er komiteens begrunnelse for årets to prisvinnere:

«Carl Frode Tiller (f. 1970) debuterte i 2001 med romanen Skråninga. Det er ei mørk og dyster forteljing om tilhøve mellom menneske i nære forhold, der krangel og usemje, alkoholbruk og vald er daglegdags.  I grovt realistiske detaljar får vi innsyn i ein kald barndom, i uforstand og einsemd, der mangelen på varme og nærleik er påfallande. I eit rikt, variert og poetisk språk er det nesten som Skråninga syng om sorg og sakn og tap, om alt det som kunne ha vore, men som gjekk heilt gale.

Også i neste boka, Bipersonar (2003), er det mangelen på samspel i familietilhøve som står sentralt. I heile forfattarskapen så langt synest det å vere eit mål å finne ut kva som forma og skapte dei karakterane vi møter, kva barndom og oppvekst og tilhøva ein veks opp under, gjer med eit menneske gjennom livet. Djup psykologisk forståing går hand i hand med skarp analyse av historiske og kulturelle fenomen, i skildringa av menneske som kjempar med seg sjølv og andre si oppfatning av dei, i eit av storverka i norsk litteratur på 2000-talet: trilogien Innsirkling 1 – 3 (2007, 2010, 2014). Dei tre bøkene har alle David som hovudperson, men vi møter han berre gjennom det andre kan fortelje om han og deira forståing av han, før vi på slutten av band 3 får oppleve han som den han er. Alle bøkene vekslar mellom ei notidsforteljing og brev til David som tek føre seg ulike fasar i livet hans, ut frå kven brevskrivaren er. Den dristige og berande tanken bak heile romanverket er nemleg ein avisannonse som oppmodar dei som har kjent David om å skrive til han, for han har mista hukommelsen og er på institusjon.

I 2017 kom romanen Begynnelser som går bakover i tid etter at miljøvernaren Terje har tatt sitt eige liv. Her handlar svært mykje om tilhøvet mellom naturen som vi held på å øydeleggje og menneskenaturen.

Carl Frode Tiller er ein av dei viktigaste og mest talentfull forfattarane i norsk samtidslitteratur. Det er ikkje tvil om at han fortener å få Dobloug-prisen.»

 

«Nils Christian Moe-Repstad debuterte i 1996 med diktsamlinga  og har siden gitt ut ni diktsamlinger. Forfatterskapet utmerker seg med stor litterær konsekvens og språkarbeid.

DOBLOUG-PRISVINNER: Nils Christian Moe-Repstad (foto: André Løyning)

Tematisk er diktene konsentrert rundt noen sentrale idéer om det tapte, lengsel, død og historie, noe som kommer fram allerede i noen av titlene; Undergangssanger (2005), I de brente restene av alt du lovet meg (2007) og Wunderkammer (2016). Dette er nokså konsistent gjennom forfatterskapet, selv om diktets form sprenges underveis. Utgivelsen Wunderkammer teller hele 27 kataloger, eller små diktsamlinger om man vil, og hele 734 dikt.

Poesi er ingen eksakt vitenskap, og poeten står både utenfor og innenfor og har dette doble synet på tilværelsen. Moe-Repstad tilfører dette en overflod av historiske referanser og beveger seg fritt rundt i enhver historisk hendelse og nåtiden. Vågsbygd, en bydel i Kristiansand, har en like sentral plassering i et dikt som for eksempel de europeiske kulturbyene Amsterdam eller København. Gjennom å knytte det nære og lokale til det kontinentale eller utenom-europeiske, gjør poeten verden og historien til sin.

Kroppen er også sentral i diktene. Kroppen er redskapet som forutsettes for å bringe poesien ut i verden. Kropp og sinn står i et motsetningsfylt forhold til hverandre og må kanskje endog kjempe mot hverandre, men begge kan også tøyes og tilpasses hverandre.

Moe-Repstad har i tillegg til forfatterskapet også vært involvert i flere musikalske prosjekter med en rekke fremstående musikere. Diktene hans er oversatt til fransk, italiensk, spansk, nederlandsk og dansk. Forfatterskapet er kritikerrost, men foreløpig ikke prisbelønnet. Med tildelinga av årets Dobloug-pris får Moe-Repstad den anerkjennelsen forfatterskapet hans fortjener.»