Dikt kretsende rundt alkymi

Martin Svedman (foto: Lina Hindrum)

LYRISK: Kan finansfaget være utgangspunkt for poesi? Martin Svedman gjør et hederlig forsøk.

 Martin Svedman er en særegen og unik stemme i nyere norsk poesi. Hans første samling, Når jeg drikker (2019), fikk stor oppmerksomhet, solgte godt og innbrakte forfatteren Saabye-stipendet året derpå. Ved overrekkelsen karakteriserte Lars Saabye Christensen samlingen: «Hvert dikt er en presis del av en større sammenheng, men likevel enestående som dikt».

I den helt ferske samlingen, Finans, er det økonomifaget som danner utgangspunkt. Martin Svedman (f. 1977) er fra Oslo. Han er siviløkonom fra en av Europas beste handelshøyskoler, HEC i Paris, men har også studert ved Forfatterstudiet i Tromsø.

Som for debutsamlinga er språket hardkokt, knapt og treffsikkert. Det er fint å lese Svedman. Han kaster ikke bort ord i lange haranger. Slikt sett står språket godt til finansfaget.


Martin Svedman:
Finans

Lyrikk
Cappelen Damm
96 sider

Finans bærer preg av alkymi. Hvordan forvandle gråstein til noe verdifullt ved hjelp og bruk av tall? Biproduktet blir ofte frapperende risikoeksponering og spenning. Et annet kan være en sterk og utmattende følelse av fremmedgjøring og frykt. Alt det som ikke skulle kunne skje, skjer.

Den fordummende NRK-serien Exit pretenderer å gi oss innsikt i sirkuset. Det gjør de klisjefylte episodene dessverre ikke. Svedman bruker en langt mer liketil, human og sympatisk form for tilnærming, her kan man føle nærhet og forståelse for persongalleriet. Som i dette diktet om ikke å lykkes:

 

Mot sommeren

kan lommeboken tvinge meg

til å redusere samværet

Har ikke råd

til leilighet i skolekretsen

når avdragsfriheten opphører

Melder med mulige kjøpere

av armbåndsuret

jeg drømte

skulle gå videre i arv

I aksjefondet er pensjonsbeholdningen lavere

enn summen jeg har satt inn til forvaltning

de siste 15 årene

 

Det jeg kanskje savner i samlingen er det frapperende; litt krutt, fandenivoldskhet og temperatur. Her blir det mye som går på det jevne på et teppe av dyster undertone. Følelsen av å være fremmedgjort blir med dette det sentrale budskap i boka. Som i dette diktet fra slutten av samlingen:

 

Keith og Emmas nye sjef

er en amerikaner på 35

med profil på Facebook

og LinkedIn

Medlem i en roklubb

På profilbildet

har han bakvendt caps

Massiv overkropp

En fyr

som vil ha mest mulig ut av livet

BA fra Harvard

MBA fra MIT

Er fan av U2

The Grateful Dead

 

Kritiske merknader til side, Martin Svedman skal ha bram for å lete nye løyper og spa fram nye tilfang for poesien. Det er nødvendig skal nyere diktning stå seg som et vitalt korrektiv til viktig samfunnsdebatt og politisk utvikling.

ANDERS NERAAL