«Dette kaller jeg poesi!»

DIKTDEBUTERER: Carl Frode Tiller (Foto: Trine Melhuus)

BOKBAROMETERET: Carl Frode Tillers diktdebut begeistrer anmelderne.

Blant bøkene som anmeldes, diskuteres og lese mest akkurat nå, finner vi skremmende aktuelle biografier, debuter fra garvede forfattere og ambisiøse slektsfortellinger.

Her er ti bøker det er verdt å sjekke ut akkurat nå:

Aage Storm Borchgrevink: Krigsherren i Kreml (Kagge)

Borchgrevinks Putin-biografi blir stadig mer aktuell, skremmende sådan. Det syns også anmelderne.

«Jeg har aldri lest ei bok som griper så direkte inn i den tida vi lever i», skriver Marius Wulfsberg i Dagbladet og gir boken terningkast seks. Han hevder boken er en «hyperaktuell, velskrevet og skremmende thriller om den mørke tida vi lever i», og trekker frem at boken byr på et «[…] et svært detaljrikt bilde av Russlands nyere politiske historie og Putins biografi».

Christian Johannes Idskov i Morgenbladet er like begeistret. Han skriver: «Den er ikke så mye en Putin-biografi som en storslått fortelling om Putins langsomme kupp, og hvordan det moderne Russland har gått i fortidens feller.»

Carl Frode Tiller: Det framande landet (Aschehoug)

Carl Frode Tiller debuterer denne høsten med sin første diktsamling. Langdiktene i Det framande landet møter et begeistret anmelderkorps.

Anne Cathrine Straume i NRK drar paralleller til selve sjefsdiktet i nordisk sammenheng:

«For en boblende, berusende dikt-debut! Carl Frode Tillers langdikt fyller meg med skrekkblandet jubel. (…) Det er forvirrende, det er tøft og det fungerer. (…) Voluspå har tålt tidens tann i tusen år. Hvor lenge Tillers ord blir stående, vet ingen. Jeg spår at det blir lenge.»

Terningkast seks blir trillet hos Dagbladet, hvor anmelder Espen Grønlie skriver følgende: «Dette kaller jeg poesi! (…) I denne boka skriver Tiller både presist og gnistrende. Ikke noe sted tenker jeg at det er noe overflødig i denne teksten. (…) Han lar alle slags epoker gli over i hverandre og gi farge til hverandre, uten at det blir vagt eller virker pretensiøst. Han guider leseren til ulike punkter der fortid, nåtid og framtid møtes, og han gjør det på uhyre inspirerende måter.»

Rolv Nøtvik Jakobsen i Vårt Land kaller diktdebuten for nyskapende, og oppfordrer til gjenlesing: «Carl Frode Tiller har med Det framande landet skrive ei klok og medrivande bok, faktisk også full av humor. Les den helst fleire gonger, gjerne høgt saman med fleire!»

Terningkast fem fra Stein Roll i Adressaavisen, som særlig hyller språket:
«Tiller bøyer språket som det faller han inn; fantasiens språklige sinnsstemninger med absurde, paradoksale setninger og metaforer fyller leseren med stor undring og beundring. Han korresponderer godt med det farlige og dunkle, men det skinner også lys inn i tekstene.»

Merete Røsvik i Klassekampen er overveldet: Etter å ha lese «Det framande landet» kan eg berre slå fast at Tiller estetisk og intellektuelt verkeleg driv det kunstnarlege prosjektet sitt mot evigheita – og vidare.

Øyvind Vågnes: Ei verd utan hestar (Tiden)

Det er en ambisiøs bok på 300 sider. Det strekker seg fra den amerikanske borgerkrigen til år 2036. Det er flere generasjoner, fortellerstemmer og tematikk. Men anmelderne mener Vågnes bok ikke gaper over for mye:

Gro Jørstad Nilsen i Bergens Tidende kaller boken «skremmende» og «aktuell», og skriver: «Øyvind Vågnes har skrevet en ambisiøs og mangetydig roman som setter dagsaktuelle problemer inn i en større tidshorisont, og som snakker på vegne av kommende generasjoner.”

Leif Bull i Klassekampens Bokmagasinet skriver: «Med Ei verd utan hestar har Øyvind Vågnes skrevet en så amerikansk roman det er mulig å skrive på nynorsk, en postmoderne megaroman komprimert til rundt 300 relativt luftige sider. En slags vestlandsk Don DeLillo-roman i bonsaistørrelse – selvfølgelig en kompliment.»

Helga Flatland: Etterklang (Aschehoug)

«En lettslukt og fengende leseopplevelse» skriver Dagbladets anmelder, Maya Troberg Djuve, om Helga Flatlands sjuende roman. Hun gir romanen terningkast fem, og hevder at boken er utpreget «flatlandsk»:

«I årets bok, nok en relasjonsroman, videreføres flere av de flatlandske temaer; som traumer, tildekking og tilknytning innenfor familiemaskineriet. Legg til presise samtidsdiagnoser og småslem utlevering av aktørene, og det gir seg nesten selv at dette blir en slager i bokhøsten. Og i romanuniversets etter hvert sydende sentrum: En drøy og begjærlig kvinne, og en kuet bonde.»

VGs anmelder har også latt seg begeistre. Oda Faremo Lindholm gir boken terningkast fem, og skriver blant annet: «På et noe heseblesende, men for all del imponerende, vis lander forfatteren trådene som et slags ras på tampen.»

Hos rikskringkasteren i NRK er de litt mer avmålt, men ikke uten ros i sin kritikk av Flatlands roman. Anne Cathrine Straume er usikker på hvor Flatland vil med romanen og hevder noen av karakterene blir litt for stereotypiske. Samtidig legger hun til: «Men når vi tror vi har dem, spiller Flatland inn uventede reaksjoner. Det er ikke sagt hvem vi skal heie på, eller om vi i det hele tatt skal heie på noen. Bra, det.»

Helge Torvund: Til mor (Jæren forlag)

Hele 40 år etter at Torvund (f.1951) mistet sin mor, går han i høstens bok atter i nær dialog med henne. Gjennom tekster, dikt og foto får leseren nære glimt av en tidsperiode hvor husmoren styrte og hadde ansvar for det meste. Boka har fått en varm mottagelse. Forfatteren Peter F. Strassegger skriver om boka: «Til mor av Helge Torvund er ei unik bok der ein aldrande forfattar og son ser tilbake på livet sitt, og på kva mora hans har gjeve han av visdom, innsikt og kjærleik.»

Vår egen anmelder Anders Neraal skriver: «Vi er tidlig i bokhøsten, men jeg tviler på om det kommer ei bok som vil bevege mer enn Helge Torvunds lille perle av en bok.» Neraal gir boka terningkast 6.

Tarald Aano i Stavanger Aftenblad er også henført og omtaler boka som en varm og nær opplevelse. Her får boka terningkast 5: En vakker liten bok.

Leander Djønne: Oskespiralen (Oktober)

Oskespiralen er en fortelling om to brødres oppgjør med fortiden, en far med umenneskelig oppførsel og ei ur som truer med å løsne over gården hjemme i Hardanger.

Med denne mørke romanen har debutanten Leander Djønn imponert Dagbladets bokanmelder, som triller terningkast 5. Maya Troberg Djuve mener de forferdelige hendelsene som skildres i romanen, står i kraftfull kontrast til Djønnes poetiske språk og billedlige uttrykk, der skjønnheten ligger i naturskildringene.

NRKs litteraturkritiker, Knut Hoem synes enig. Hoem mener romanen er en «egenartig stein som liksom lyser for seg selv i den norske bokhøsten». I sin anmeldelse peker Hoem på at Djønne nærmest blir en eksponent for «en ny form for ny-naturalisme, der arv er langt mer styrende for hvem vi blir enn miljøet vi vokser opp i».

Andrej Kurkov: Dagbok frå ein invasjon (Cappelen Damm, oversatt av Lasse Takle)

Denne boken begynte Andrej Kurkov, som er en av Ukraininas viktigste forfattere, å skrive da de russiske troppene begynte å samle seg ved Ukrainas østgrense. Nå foreligger boka i nynorsk språkdrakt.

Dagbladets bokanmelder Morten Strand har anmeldt Dagbok frå ein invasjon, og triller terningkast 5. Strand mener boka har tålt tidens tann selv om den siste teksten er fra 11. juli i år. I Dagbladets bokanmeldelse står det å lese: «En av Ukrainas skarpeste og mest meritterte penner glimrer med sin tilstedeværelse og sitt nærvær når han skriver dagbok fra et Ukraina i krig.»

VGs Sindre Hovdenakk synes noe mer lunken og triller terningkast 4. Bokanmelderen mener likevel det er en sterke rapport fra krigen midt i Europa. I anmeldelsen legger han til: «Det viktigste er kanskje optimismen hans som stadig bryter frem.»

Maja Lunde: Drømmen om et tre (Aschehoug)

Svalbard står sentralt, når Maja Lunde runder av sitt store prosjekt «Klima-kvartetten», med Drømmen om et tre.«Imponerende klima-finale» mener Guri Hjeltnes, som gir romanen en sekser. «Romanen er gjennomarbeidet og velskrevet. Og om det enn iblant blir mange kunnskapssvinger, er her – ikke å forglemme – også et thrilleraktig drama, som Lunde med kløkt porsjonerer ut og holder tilbake – lenge. Det er en arbeidsmessig og litterær bragd å fullføre kvartetten med en slik finale,» skriver VG-anmelderen.

Dagbladet-anmelder Cathrine Krøger fremfører at hun ikke er i tvil om at Lunde er en god forfatter, med god flyt, kjappe replikker, og poetiske bilder. Men hun legger til: «I likhet med andre lesere har jeg problemer med å ta denne kvartetten på alvor som skjønnlitteratur for voksne. Med sin overtydelige tematikk og endimensjonale typer, er dette i passasjer nesten pinlig barnlig. Sånn sett kan Lundes kvartett likne Jostein Gaarders Sofies verden (1991), også det ei ungdomsbok som ble en verdenssuksess.»

NRKs Marta Norheim er også mer lunken og mener at selv om dette er et prisverdig prosjekt, har tendenslitteratur «ein lei tendens til å fokusere så heftig og direkte på saka at lesaren blir utmatta heller enn inspirert». Norheim skriver videre at: «Språket er forunderleg flatt, generelt og bildefattig. Barna leikar og alle et mat. Eg ser ikkje ein gong for meg fjella på Svalbard. Teksten døyr litt mellom spenningstoppane.»

Abida Raja og Håkon F. Høydal: Abida Raja – Frihetens øyeblikk (J.M. Stenersen)

Mange hadde nok tatt for gitt at Maja Lundes bok skulle bli den mest omtalte i uka den utkom, men den gang ei: Da Abida Raja og Håkon F. Høydals bokbombe detonerte, var det denne som stakk av med det meste av spalteplassen. Og ikke bare var det en oppsiktsvekkende bok, det var også en oppsiktsvekkende god bok, mener store deler av anmelderkorpset. I Frihetens øyeblikk forteller Abid Rajas storesøster om den tøffe oppveksten i en av Norges mest kjente norsk-pakistanske familier, og historien om et krevende ekteskap.

Andreas Wiese beskriver boken som «smertefullt ærlig og modig», og gir boken terningkast 6 i Dagbladet. Samme terningkast gir VG-anmelder Sindre Hovdenakk, som utroper den til  årets modigste bok, med attesten: «Historien til Abida Raja er engasjerende, spennende og imponerende ærlig om en frihetskamp bare de færreste ville ha klart.» Vår egen anmelder Morten Ståle Nilsen skriver at «Abida Rajas historie er ytterst vesentlig og uhyre velskrevet», og gir boken terningkast 5.

Noe mer forbeholden er Klassekampens Bjørn Ivar Fyksen, som mener at «Abida Rajas historie er sterk, men svakt fortalt». Fyksen synes det er synd at det i liten grad reflekteres over hva som fortelles og at man ikke bringer inn en bredere kunnskap om tematikken.

Kerstin Ekman: Løpe ulv (Aschehoug, oversatt av Bodil Engen)

Snart 30 år etter at hun ble tildelt både Augustprisen og Nordisk råds litteraturpris for Hendelser ved vann, er Kerstin Ekman tilbake med en vidunderlig roman. Sentral i romanen er 70 år gamle Ulf Norrstig, pensjonert skogvokter og formann i det lokale jaktlaget. Han har vært gift med læreren Inga i nesten fem tiår. De to trenger ikke alltid å snakke så mye, men deler kjærligheten til både bøkene og naturen. Et møte med en ulv, en tidlig morgen i skogen, viser seg å få store konsekvenser, ikke bare for Ulf, men for samtlige innbyggere i den svenske bygda. Løpe ulv er nominert til Nordisk Råds Litteraturpris, Sveriges Radios Romanpris, Adlibrisprisen og kåret til årets beste bok av Dagens Nyheter.

«En bedre roman om naturtap er neppe skrevet på skandinaviske språk», fastslår Tom Egil Hverven i Klassekampen. «Et lite mesterverk. … en lysende velskrevet, engasjerende og spennende fortelling fra de svenske skoger. I det hele tatt er naturen en viktig karakter i denne fortellingen, og naturskildringene er med på å heve den litterære kvaliteten til aller ypperste nivå», er dommen fra Sindre Hovdenakk, som triller VG-terningen til en sekser. En sekser vanker det også fra Adresseavisens Vigdis Moe Skartstein. Også vår egen Leif Gjerstad henter frem sekseren, og mener Ekman «briljerer med et nøkternt, men også poetisk og bilderikt språk som nærmest får duften av naturen til å stige opp fra sidene».

 

 

 

 

0 Delinger