Hjertevarmt om mor

Helge Torvund (stillbilde NRK , filmfotograf: Odin Omland)

ANMELDT: Vi er tidlig i bokhøsten, men jeg tviler på om det kommer ei bok som vil bevege en mer enn Helge Torvunds lille perle av ei bok.

Til mor omhandler og er en varm hyllest til Helges mor – Inger Torvund (1918-1979) – født Inger Synnøve Risvold Helliesen.

Det er ingen lett oppgave å skrive om mennesker som står en nær – man mister lett nødvendig distanse til objektet, selv mer enn førti år etter at mor gikk bort. Torvund løser dette ved å skrive liketilt, realt og enkelt, ispedd doser av lun humor.

I innledningen av boka skriver han:

«Det hender framleis at eg vekslar nokre ord med deg. At det er deg eg treng å snakka med, og så gjer eg det. Ofte fordi eg brått får ein sting av dårleg samvit i samanheng med noko eg hugar eller tenkjer på. Men òg nokre gonger for å dela gleder, fine ting, gåvene som verda gir. Eit eller anna som eg trur du ville sett pris på.»


Helge Torvund:
Til mor
Lyrikk/sakprosa
Jæren Forlag
132 sider

Med dette er den intime dialogen satt, en dialog som går som en rød tråd gjennom boka. Helge Torvund (f.1951) er den nest-yngste av fire brødre. Han vokser med dette opp i en tid med svært mange hjemmeværende mødre, i tida «før det vart for mykje av alt».

I Kaja Schjerven Mollerins samtalebok fra i vår med en annen av våre sentrale lyrikere, Torvunds jevngamle Cecilie Løveid, forteller Løveid at hun har mye investert i kvinnekampen, men at hun:

«Har dårlig samvittigheten for måten vi, min generasjon kvinner, rakket ned på husmoren på. Hun hadde et enormt ansvar, hun husholdt med familiens økonomi, passet barn, laget mat, fikk nesten ingen hjelp (…) ».

Torvund kaller mødrene for «alltid-menneske»:

 

Dei var alltid-menneske for oss

Var alltid der
når me svinga svoltne og slitne
innom kjøkkenet
frå våre uendelege ekspedisjonar
i det uutforska landet
som heitte «Ute»

Når me hadde skore oss i fingeren
og kanskje måtte sy nokre sting hjå doktoren
Når me trong trøyst og var leie
heldt dei kring vår uro i haustkveldane

Når leksene var lange og vrange
og når me kjende oss aleine
inne i altfor store rom
med stjernehimlar
og skumle tøffingar
frå høgre klassetrinn

Når me var rastlause og iltre
eller einsame og stille
Dei var alltid der
Nett der dei skulle vera

I boka får vi blant annet være med på foreningsmøter hjemme – med servelat og spiralloff, rundvask, juleforberedelser, prologer og sanger til husmorlaget. Min favoritt er kanskje scenen hvor Torvund sitter med en pils på den lokale puben som før huset skobutikken, og hvor mor tok ham med for å kjøpe nye fotballstøvler.

Jeg humrer og ler, men kjenner med ett en tåre i øyekroken. Dette er prosalyrikk av beste merke. Den vesle boka er verd sin vekt i gull. Bare å sikre seg et eksemplar.

Av og til
stig smilet ditt
fram i minnet

slik bordet
ennå er varmt
der tekoppen stod

 

***

ANDERS NERAAL

Kaja Schjerven Mollerin: Kamerat livet – En samtalebok med Kaja Schjerven Mollerin og Cecilie Løveid (Kolon 2022)

 

0 Delinger