Det var en gang et menneske

Homo sapiens betyr «det kloke mennesket». Men hvor kloke er vi egentlig? Som rase er menneskeheten enestående. Vår utvikling er uten sidestykke, og vår økologiske dominans er et faktum. Men har all vår utvikling vært til det bedre? Er vi lykkeligere nå? Og hva er det neste steget?

Det er nettopp slike spørsmål boken Sapiens forsøker å besvare, og det er et svært ambisiøst prosjekt.  Yuval Noah Harari tar oss ikke bare med på en reise tilbake til våre forfedre, men viser oss også hvem våre tipp-oldebarn kommer til å bli, samtidig som han tvinger oss til å møte oss selv og vår egen samtid i døra.

Borte om 200 år?

– Gitt den nåværende farten til den teknologiske utviklingen er det høyst usannsynlig at det fremdeles vil være mennesker som oss her om 200 år, sier Yuhal Noah Harari.

Til daglig arbeider Harari som historieprofessor ved Hebrew University of Jerusalem. Han har tidligere utgitt bøker som Special Operations in the Age of Chivalry, 1100–1550 og Renaissance Military Memoirs: War, History and Identity, 1450–1600. De siste årene har han derimot forflyttet sitt fokus til verdenshistorie. Han var vært opptatt av å bygge en bro mellom historie og biologi, og å analysere de langsiktige trendene i verdenshistorien ved å betrakte de små historiske detaljene.

– Jeg forsøker å ikke bare fortelle den konvensjonelle historien, men å bringe nye synspunkter som utfordrer folks vanlige tenkemåter.

Og den ukonvensjonelle historien virker å slå an. Sapiens er den mest solgte sakprosaboken på de siste to årene, og en internasjonal bestselger som nå kan leses på rundt tretti språk. Sapiens tar for seg hele menneskehetens historie, og vi får innblikk i hvordan menneskeheten ble menneskelig – fra homo sapiens til de politiske og teknologiske revolusjonene i det 21. århundret.

100 000 år på 400 sider

– Det har gått opp for meg at vi mangler konkrete svar på svært viktige spørsmål, sier Yuhal Noah Harari.

Det er et dristig prosjekt han har begitt seg ut på. I den storslagne reisen som Sapiens representerer, griper han om emner som tidligere har fylt hele leksikonverk – og bruker selv kun i overkant av 400 sider.

– Var du noen gang bekymret for at boken ville bli overfladisk?

– Det var min hovedbekymring. Jeg kunne ikke gå dypt i alle emnene hvis jeg skulle dekke 100 000 år på 500 sider, men dersom jeg ikke foretok noen dypdykk ville ikke leseren ha noe utbytte av boka. Det var dessuten svært viktig for meg ikke bare å fokusere på menneskenes synspunkt, men også se på hvordan planter og dyr hjalp oss, og hvordan vi påvirket dem. Jeg ønsket ikke bare å formidle den konvensjonelle historien, men å bringe inn nye aspekter som utfordrer vår tenkemåte.

– Hver av de 500 sidene fylt med overraskende fakta om vår rase. Hva ble du selv mest overrasket over i researcharbeidet til boken?

– Noe av det som overrasket meg mest var at det ikke finnes noen god forklaring på hvorfor de fleste samfunn har vært dominert av menn. Hovedteorien legger menns fysiske styrke til grunn, men det er faktisk ingen sammenheng mellom styrke og makt. Samfunnsledere har aldri blitt valgt ved boksekamper. Sosiale ferdigheter har til alle tider blitt vektlagt ved valg av ledere, ferdigheter som kvinner faktisk i stor grad mestrer bedre enn menn. Så hvis makt er avhengig av sosiale ferdigheter gir det ingen mening at det er menn som dominerer.

De tre revolusjonene

Rammeverket for Hararis gjennomgang av menneskehetens historie er hva han kaller «de tre banebrytende revolusjonene», som han mener forandret mennesket for alltid. Harari deler historien inn i den kognitive revolusjonen, jordbruksrevolusjonen og den vitenskapelige revolusjon. Konsekvensene av de tre revolusjonene var at vi først ble smarte, deretter fikk vi naturen til å gjøre slik vi ville, så ble vi farlig mektige. Men årsakene til disse massive fremskrittene er heller ukjente.

– Årsakene til revolusjonene er noe vi vet lite om. Den kognitive revolusjonen spiret med fremveksten av språket. Den oppstod mye grunnet en genetisk mutasjon som endret hjernens struktur, men vi vet ikke hva disse mutasjonene var, ei heller hvorfor det skjedde med homo sapiens og ikke for eksempel med neandertalerne.

Det var nettopp utviklingen av språk som skilte oss fra de andre menneskeliknende rasene som vandret på Jorden i samme tidsperiode, og som derfor er en av de viktigste revolusjonene for mennesket. Harari hevder derimot at grunnen til at mennesker begynte å snakke sammen var, utrolig nok, behovet for å sladre.

– Det som gir denne teorien kredibilitet er at selv i senere tidsperioder, og ikke minst i dagens samfunn, er den største delen av kommunikasjonen sladder. Dette viser at språk ble utviklet primært for å formidle sosial informasjon, og all videre utvikling av språket har fulgt på ryggen av sladderkommunikasjon. Sladder er det folk flest finner interessant, noe som særlig er tydelig i sosiale settinger; det sekundet noen starter å sladre, våkner alle til. Det er interessant, sier Yuhal Noah Harari.

Kun i vår fantasi

Like viktig som å formidle sosial informasjon, oppstod behovet for å definere seg selv og verden omkring. Mennesket begynte raskt å skape myter og fortellinger om sin opprinnelse eller som forklaring på naturens lunefulle karakter. Selv hevder Harari at selv i vårt moderne samfunn lever vi under en imaginær orden.

De viktigste tingene i livet eksisterer ifølge Harari bare i vår kollektive fantasi – slik at kapitalisme, demokrati, politikk og økonomi alle er eksempler på illusjoner mennesker har oppfunnet.

– Disse fiksjonelle systemene er limet i samfunnet, men de eksisterer ikke utenfor historiene vi har oppfunnet. Disse fortellingene kan forklare mye av vår atferd, sier Harari, og legger til:

– Den tyske historien er et godt eksempel, her ser vi virkelig hvor fort tyskerne forandret sin sosiale atferd for å passe inn i nye mytedannelser. Selv om det ikke var noen forandring i tyskernes DNA, klima og geografiske plassering, gikk de løpet av kun noen få år fra å være nazister, kommunister, til demokrater. Dette viser at vår atferd i stor grad er avhengig av imaginære fortellinger som vi sprer – ikke genene våre. Men de er bare historier, ikke en objektiv virkelighet. For eksempel er den nåværende troen på menneskerettigheter ikke en biologisk realitet, men en illusjon vi har oppfunnet. Det finnes ingen biologisk krav om at mennesker har rett frihet og ytringsfrihet. Dette er strengt tatt menneskelig fantasi.

– Vi er komfortable, ikke lykkelige

– Så alt er en illusjon?

– Nei, det finnes en virkelighet. Hvis alt bare var fantasi ville det ikke eksistert noe av betydning. Kroppene våre og lidelse er ekte. Historien er fiksjon, men lidelsen den påfører er veldig virkelig, som vi har sett med krig og folkemord. Historier har en stor en stor effekt på den virkelige verden. Men finnes også gode historier, som for eksempel menneskerettigheter. Selv om det er fiksjon, har de klart å redusere lidelsene i verden.

– Økte ikke de imaginære systemene, som kapitalisme eller demokrati, livskvaliteten til folk flest?

– Det er sjeldent at betydningsfulle revolusjoner bare har negative eller bare positive konsekvenser. Utviklingen de siste 200 årene har positive trekk, som for eksempel nedgangen i barnedødelighet, sult, og epidemier. Men den industrielle verden har også hatt en negativ innvirkning på menneskene ved ødeleggelse av økosystemet og ikke minst har den svekket sosiale samfunn. Dette ser vi blant annet med økningen i selvmordstallene. I moderne, industrielle samfunn er det flere som tar livet av seg selv enn i jordbrukssamfunn.

– Var vi lykkeligere før?

– Det er vanskelig å si da lykke ikke er målbart. Men det virker ikke som om mennesker i dag er betydelig lykkeligere enn de var for 50.000 år siden. Steinaldermenneskene var mer bevisste på sine omgivelser, mens vi moderne mennesker har mistet disse skarpe sansene. Fra dette perspektivet lever folk i dag i en mye mindre fargerik verden enn i steinalderen. Vi trenger ikke være obs på hva vi spiser, og derfor nyter vi ikke i like stor grad smaken. Vi sitter inne på kontorer, i stedet for å være ute i naturen for å fiske og jakte. Livet i dag er kanskje mer komfortabelt og trygt, men det er stor forskjell på å være komfortabel og å være lykkelig.

– Blir vi lykkeligere om vi «returnerer til naturen»? 

– Det er umulig. Man må bli født inn i en sånn situasjon for å overleve. Hvis vi hadde returnert til en slik tilstand i dag ville vi dødd i løpet av en uke, fordi vi ikke kan jakte, se forskjell på giftige bær eller lage klær. Dessuten er det umulig å fø 7 milliarder mennesker ved å jakte og sanke. Økonomisk sett er det ikke mulig å gå tilbake.

A Brave New World

Sapiens er en slags voksen versjon av Det var en gang et menneske. På kun noen sider går vi fra å være lite utviklede aper til å sende mennesker ut i rommet. Menneskeheten har kommet så langt at vi har begynt å «bryte fysiske lover». Vi tilegner oss nye evner, og designer verden rundt oss.  Men hvor tar disse fremskrittene oss?

– Hva er den neste store revolusjonen?

– Den neste revolusjonen vil være en revolusjon i mennesket selv, basert på ny teknologi. I historien har alle de store revolusjonene forandret verden omkring oss, men ikke grunnleggende forandret menneskeheten. Den neste revolusjonen vil sannsynlig forandre kroppene, sinnet og hjernene ved hjelp av bioteknologi. Og hvis det skjer vil det være den største revolusjonen i verdenshistorien.

– Du hevder at homo sapiens ikke vil eksistere om tusen år?

– Nei, nettopp grunnet våre nye evner til å redesigne kroppene og hjernene våre. De vesenene som vil dominere jorden om bare 200 år vil ikke være menneskelige, de vil være totalt forskjellig fra oss. Hvordan de vil se ut eller opptre er forbi vår forestillingsevne – de vil ikke være homo sapiens. De vil være forskjellige fra oss i følelser, livssyn, atferd – det er ikke en gang sikkert at de kommer til å være organiske vesener. Det kan være snakk om kyborger eller en form for kunstig intelligens.

– Det høres ut som en science-fiction film eller bok?

– Det er som science-fiction, men uten fiction! Det er bare vitenskap, ikke fiksjon. Dette vil gå mye lenger enn det vi har sett i sci-fi-filmer, fordi menneskene i filmene er vanlige mennesker. Som for eksempel Luke Skywalker i Star Wars. Han oppfører seg om en helt vanlig amerikansk tenårig, bortsett fra at Luke har laserpistoler. Sannheten er at om 200 år er det ikke teknologien som gjør forskjellen, det er vesenene som bruker dem. Og det vil ikke være vesener som Luke Skywalker, men vesener vi ikke kan forstå.

– Vi er guder

Harari hevder at den heftige utviklingen vi mennesker har vært gjennom bare de siste århundrene, har ført til at vi mennesker er i prosessen med å omskape oss selv til guder.

– Jeg mener dette bokstavelig, og ikke som en metafor. Hvis man ser på evnene til oldtidens guder, så besitter mennesker i dag flere av disse, for eksempel kommunikasjonsmetodene. I dag har alle med en smartphone en bedre kommunikasjonsmetode enn gudene. SMS er kjappere enn engelen Hermes som Zeus sendte. Vi konkurrerer med Gud selv når det gjelder skapelse, og vi er bedre enn Ham til å utforme og utvikle organismer. Nå forsøker mennesker til og med å utmanøvrere døden, det siste hinderet til den udødeligheten mytologiske guder besitter. Døden er ikke en guddommelig kommando, det er et teknisk problem med organene, og alle tekniske problemer har en teknisk løsning. Det er dermed ikke science-fiction å tro at man innen 200 år klarer å forlenge livet på ubestemt tid.

– De fleste vil være uenige i at de er guder?

– Det er kanskje fordi vi ikke ønsker å ta det ansvaret som følger med en slik betegnelse. Hvis vi erkjenner at det er vi mennesker som er gudene på jorden, er det konsekvenser. Sannheten er at økosystemets skjebne ligger i homo sapiens’ hender, og de fleste av jordens organismer er avhengig av oss for å bli reddet. Det er et stort ansvar som man ikke vil ta på seg, så man benekter det.

– Med slike uttalelser virker Sapiens som et rop om å våkne. Var dette bevisst fra din side?

– Hovedmålet er ikke at boken skal tjene som intellektuell underholdning, at man leser den og så rydder den vekk. Jeg håper at den vil forstyrre folk, fremprovosere tanker og spørsmål som vil sitte med dem lenge etter de er ferdig med boken.

Globalt imperium

Noe av det Harari ønsker at vi skal ta fra boken hans er at menneskeheten skal forene seg i kampen mot disse globale utfordringene. Dette er ikke utfordringer ett land alene kan takle, og det er utfordringer som påvirker oss alle.

– Promoterer du globalt imperium?

– Det har sine fallgruver, men man burde være klar over potensialet til et slikt styresett. For så lenge man har land i konkurranse mot hverandre, er det vanskelig å ta tak i de utfordringene menneskeheten står ovenfor, og da er en global forening nødvendig. Global oppvarming, økonomiske kriser, utviklingen innenfor kunstig intelligens og konsekvensene av dette er noe som intet land kan takle alene. Vi trenger en effektiv reaksjon på disse globale problemene, men hvordan dette systemet skal se ut er åpent for debatt. Den nåværende situasjonen med 200 land som ikke er enige om noe, er ikke fordelaktig. Det er en oppskrift på katastrofe.

– Hva sier det om oss som art at vi ikke vil ta ansvar?

– At vi ikke er en snill art. Det er egentlig ikke ondskap, for vi mener ikke å være slemme. Vi tenker bare ikke over det, eller vi bryr oss ikke. Vi kjøper klær, og tenker ikke over forholdene disse ble produsert under. Man er ikke grusom mot 12-åringen i Bangladesh, man er likegyldig. Det er det samme med klimaforandring. Ingen sier at de ønsker klimaforandring eller at de vil at isbjørnene skal dø ut. Man hevder kanskje å bry seg, men påpeker at det er noen andre som står bak hovedproblemet. For vi ønsker å beholde godene vi er blitt vant med i det 21. århundret. Homo sapiens har mange imponerende kvaliteter, men godhet er ikke en av dem.