40 mill. i minus: Det ryddes i Aschehoug

Aschehoug (foto: Bokmagasinet Ugla)

Aschehoug-regnskapet for 2018 er i hus. Ingen katastrofe, men et konsernunderskudd på rundt regnet, 40 millioner kroner før skatt er mye penger. Aksjonærene får like fullt utbytte på 15 millioner.

Aschehoug-konsernet er landets tredje største forlagshus. Konsernet bestod i 2018 av Universitetsforlaget, Forlaget Oktober, Spektrum Forlag og Bestselgerforlaget, i tillegg til morselskapet «H. Aschehoug & Co (W. Nygaard) AS».

Omsetningen i konsernet var 546 millioner kroner, legger man til konsernets forholdsmessige andel av inntektene i felleskontrollerte enheter i konsernet: Norli (49 %), Lydbokforlaget (50%), Forlagssentralen (50%) og De norske Bokklubbene (48 %), ble konsernomsetningen 1,35 milliarder kroner, 46 millioner mindre enn året før.

Konsernets underskudd før skatt for regnskapsåret 2018 beløp seg til hele 40,6 millioner, mot et underskudd på 8,7 millioner året før.

Store underskudd fra de lettbente

Konsernets satsing på populærlitteratur har ikke gitt resultater. Datterforlaget Spektrum Forlag fikk alene et driftsunderskudd på 25,6 millioner kroner – mye som følge av nedskrivning av varelageret, mens Bestselgerforlaget måtte notere et driftsunderskudd på 4,1 millioner. Førstnevnte er avhendet inneværende år, mens sistnevnte nå er nedlagt. Disse to grepene alene burde kunne borge for bedre resultatforventning hva gjelder inneværende regnskapsår.

Underskudd også for morforlaget

Driftsinntektene i selve morforlaget, Aschehoug falt med 67 millioner kroner til 340 millioner. Resultatet før skatt ble med dette et underskudd på 10 millioner.

De bestselgende skjønnlitterære titlene som nevnes i årsrapporten er Jo Nesbøs Macbeth, Simon Strangers Leksikon om lys og mørke, Dronen av Unni Lindell og Dødsvaskeren av Sara Omar. Blant sakprosa nevnes Kunsten å oppdra en verdensmester av Gert Ingebretsen, Nils Arne av Otto Ulseth og Det som betyr noe av Knut Arild Hareide.

I likhet med konkurrentene nevner forlaget fallet i allmennmarkedet, men spesielt fallet i skolebok-omsetningen (- 17 prosent) og investeringer i forkant av fagbokreformen som mye av årsaken til det svake resultatet.

Overskudd både fra Oktober og Universitetsforlaget

Det store lyspunktet i konsernregnskapet er heleide Universitetsforlaget som i fjor bidro med et driftsoverskudd på tett oppunder 20 millioner kroner. Omsetningen i forlaget økte samtidig med 13 millioner til 135 millioner kroner.

Et annet lyspunkt er Forlaget Oktober hvor Aschehoug eier 91 prosent av aksjene. Oktober omsatte for 50 millioner, et par millioner mer enn året før. Driftsresultatet ble med dette et overskudd på 3,3 millioner. Blant titlene som solgte best nevnes Krigerens hjemkomst av Jon Michelet, Jordmor på jorda av Edvard Hoem og Menn i min situasjon av Per Petterson.

Blandet fra andre konsernenheter

Bokhandlerkjeden Norli er den viktigste delen av konsernet, bortsett fra forleggeriet. Her eier Aschehoug og NorgesGruppen like andeler av aksjene. Omsetningen i Norli økte med 50 millioner til 1 146 millioner kroner. Driftsresultatet ble her 14 millioner kroner, mens resultatet etter skatt ble et underskudd på 3 millioner.

De norske Bokklubbene, Forlagssentralen og Lydbokforlaget eier Aschehoug sammen med Gyldendal. Bokklubbene viste et driftsoverskudd på 4,3 millioner, etter en omsetning på 211 millioner. Forlagssentralen hadde uforandret omsetning på 175 millioner og et positivt driftsresultat på 15 millioner kroner. Lydbokforlaget hadde betydelig økning av inntektene. Dette som følge av satsingen på strømmetjenesten Fabel, men satsingen krever store kostnader og investeringer, driftsresultatet ble dermed negativt med nesten 13 millioner kroner.

Fokus på kjernevirksomheten

Finans- og økonomidirektør Åse Tharaldsen i Aschehoug-konsernet kommenterer resultatet slik til BOK365:

Åse Tharaldsen

– Resultatet i 2018 skyldes i hovedsak en restrukturering av konsernet gjennom avvikling og avhending av virksomheter som ikke lenger støtter opp under konsernets kjernevirksomhet. Særlig avviklingen av Spektrum Forlag belaster konsernet betydelig. For øvrig har Aschehoug, i likhet med de øvrige undervisningsforlagene, merket markedsfallet på skolebok, og sammen med en sterk satsing inn mot skolereformen i 2020 og nysatsinger i kjernevirksomheten, preger dette også resultatet.

– Vi er tilfreds med å ha fått gjennomført de strukturgrepene og satsingene som vi har gjort i 2018, dette vil styrke konsernet i tiden fremover og ruste oss for de endringene som kommer i bransjen.

På spørsmål om det er på sin plass å dele ut aksjeutbytte på 15 millioner kroner etter så svake regnskapstall, svarer Tharaldsen:

– Når det gjelder utbytte, så etterstreber Aschehoug et stabilt utbytte over tid, fremfor at det varierer med resultatene. Det innebærer at utbyttet vil være relativt sett lavt når resultatene er gode og høyt når resultatet er lavere.

Største aksjonær i Aschehoug er William Nygaard med 45.000 aksjer, hvilket tilsvarer 10 prosent av aksjene i selskapet.

-- annonse --