– Det motsatte av mangfold

Alexander Even Henriksen (Foto: Susanne Walström)

– Kulturpolitisk fallitt, sier Alexander Even Henriksen, som mener strømmetjenestene forsøker å få i både pose og sekk.

Debatten har rast etter at det over tid har vært en betydelig slagside i favør eierforlagene på strømmetjenestenes topplister. Tidvis har eierforlag nærmest gjort rent bord. Så stor forskjell er det på strømmetjenestene at ikke en eneste tittel er å finne på Topp 15 hos både Storytel og Fabel.

I går uttalte Storytel-sjef Håkon Havik at han kan forstå at det ser underlig ut på strømme-toppen, men avviser bekymringer over eierforlaget Cappelen Damms bestselger-andel i strømmetjenesten.

– Vi har hatt flere måneder tidligere i Storytel, hvor andre forlag har vært i solid flertall på Topp 15-listen vår, sier Storytel Norge-sjef Håkon Havik, som understreket at topplistene bare er en liten del av et større hele, og ikke gir et riktig bilde av totalen: – Hadde vi lagt opp disse topplistene annerledes, kunne det gitt seg andre utslag. Per i dag utarbeider vi listene etter lyttetid, ikke per lytting. Det fører til at Cappelen Damm overscorer med lengre romaner – som eksempelvis Lucinda Riley, som gjerne har fire ganger så lange lydbøker som f.eks. Linn Ullmanns siste bok.

På ville veier

– Den forklaringen kjøper jeg ikke. Dette forteller ikke hvorfor listen kan bli så skjev. Hvorfor ser konkurrentenes lister ut som de gjør? Du kan ikke få til slike lister, hvis du ikke faktisk har prioritert egne bøker, sier Bonnier-sjef Alexander Even Henriksen. – Hvis det å åpne for at Storytel, Fabel og andre kan kuratere sine egne lister, er ensbetydende med at de skal prioriterer eierforlagenes utgivelser, er vi på ville veier. Kulturpolitisk smaker ikke dette bra, og dette er noe man bør merke seg i Kulturdepartementet når den nye Bokloven nå skal meisles ut.

Henriksen mener strømmetjenestenes praksis løfter opp flere problemstillinger:

– Strømmetjenestene nyter i dag godt av et svært viktig privilegium: momsfritak. Dette bør forplikte, med tanke på å løfte frem et bredt utvalg av litteratur, forfattere og forlag. I stedet forsøker de å få i pose og sekk. Jeg ser at dette kan være fristende for en kommersiell aktør, men da må noen si: «Hei, dette går ikke!». Vi må benytte anledningen med ny utmeisling av boklov til å forhindre en adferd som er så grisk at den ødelegger en sårbar kulturpolitikk, sier Henriksen. – En annen faktor er at du har noen få dominerende aktører på denne arenaen. Storytel har kanskje 60 prosent av markedet. Da vil jeg tro at man befinner seg i en konkurranserettslig gråsone, hvis man misbruker eiermakten.

Uheldig for forfatterne

Bonnier-sjefen er redd for effekten over en slik utvikling over tid:

– Det er mildt sagt svært uheldig hvis forlag og forfattere i realiteten ikke får innpass i enkelte strømmetjenester. Da vil effekten kunne bli at forfattere søker til forlag med tyngst eierskap i strømmeøkonomien. Dette vil kunne true eksistensen til de øvrige forlagene.

Hvordan skal den kommende Bokloven ta tak i dette?

– Jeg har ikke de konkrete svarene her og nå, men mulige ikke-diskriminerende tiltak er noen vi jobber med i høringsarbeidet til Bokloven. Dette bør andre aktører også tenke på. Bokloven skal fremme mangfold. Det vi ser her er det motsatte, fastslår Henriksen.

 

 

0 Delinger