– Den største satsingen på 20 år

– Med denne tildelingen satser regjeringen like mye på litteraturformidling i Norge som internasjonalt i «Bokåret 2019», og norsk litteratur skal bli like synlig her hjemme som på bokmessen i Frankfurt, sier kulturminister Trine Skei Grande.

Bokåret 2019 markerer 500-årsjubileet for den første norske trykte boken. I dag ble det kjent at regjeringen tildeler prosjektet 30 millioner kroner, samme summen som de har tildelt Frankfurt-prosjektet.

– Får bare lyst til å gjøre mer

Det var kulturministeren og direktøren for Nasjonalbiblioteket, Aslak Sira Myhre, som tidligere i dag presenterte nyheten om satsingen på bokåret på Deichmanske bibliotek Tøyen. Her var representanter for biblioteksektoren, bokbransjen og organisasjoner som fremmer norsk litteratur og leseglede samlet.

– Vi skal ha en stor satsing i Europa neste år, hvor vi skal vise den norske litteraturen, og vi skal ha en kulturell dialog med Europa som vi kommer til å få mye ut av her hjemme. Noen syns det er ille, og da får jeg bare lyst til å gjøre mer, sier kulturministeren.

Det siste er muligens et lite stikk til Jan Kjærstad, og hans kritikk mot pengebruken opp mot Frankfurt-messen fra forrige uke. Men kulturministeren avviser at det er bakgrunnen for denne nye tildelingen:

– Tildelingen av disse midlene ble bestemt for lenge siden, og vi har planlagt dette lenge. 2019 skal være et år i bokens tegn, og når folk legger seg på nyttårsaften til år 2020 skal de tenke at dette var bokens år.

Skit i hva ungene leser

De 30 millioner kronene skal altså gå til bibliotek og andre institusjoner som formidler leseglede. De tildelte midlene finansieres gjennom spilloverskudd fra Norsk tipping, og skal forvaltes av Nasjonalbiblioteket. Høsten 2018 kan bibliotekene søke om midler til «500 arrangementer i 500 biblioteker» i Bokåret 2019.

– Vi gir altså like mye til den nasjonale lesingen som vi gir til Frankfurt-prosjektet, og jeg håper flere skal få oppleve den fantastiske verden som finnes mellom to permer, sier kulturministeren. Hun er nemlig svært opptatt av at alle skal lese, særlig barna:

– Vi nordmenn har alltid vært et lesende folk. Jeg skit oppi hva ungene leser, så lenge de leser.

Dette er Sira Myhre enig i, men påpeker at det er voksenlitteraturen som trenger et løft. Det var nemlig vært en nedgang i utlån på biblioteker over hele landet, mens det blant barn og unge har økt. Han røper at Nasjonalbiblioteket har et «hemmelig mål» i Bokåret 2019.

– Målet er at i 2019 skal vi øke utlånet over hele Norge på skjønnlitteratur og sakprosa for voksne. Vi tror det kan gå, for nordmenn er et lesende folk og vi har alltid vært det. Vi vil at unge skal se foreldrene sine med nesa i en bok i ferien og tenke at de også vil lese.

– Den største satsingen

– Satsingen innebærer at Bokåret 2019 utvidet til også å bli et leseår, sier Sira Myhre, og legger til:

– Dette er den største satsingen på lesing i Norge på nesten 20 år. Det har ikke vært en større satsing siden «Rom for lesing», og den foregikk over flere år. Disse midlene skal brukes på ett år, og det skal ikke bare være for bibliotekene. Det skal være for alle som driver med leseutvikling, lesestimulering og leselyst – alle som har en aktivitet som fremmer at flere i framtida skal lese, sier Sira Myhre.

Nasjonalbiblioteket skal nå gå i dialog med andre organisasjoner som fremmer lesing for å planlegge prosjekter som skal skape interesse og begeistring for bøker, litteratur og lesing.

– Dersom du har en aksjon som fremmer leselyst, kan du søke, og vi vil støtte oppunder prosjektet ditt. Vi skal ikke bruke 30 millioner på å ansette folk som skal forvalte pengene. Vi skal forsterke den kompetansen som allerede finnes der ute, for over hele Norge finnes det mye kompetanse på  leselyst og lesestimulering.

Gulbrandsen som prosjektleder

– Men vi trenger ett menneske til å administrere dette bokåret, sier Sira Myhre, og presenterer Liv Gulbrandsen som prosjektleder for Bokåret 2019.

– Liv har jobbet med leseglede og litteraturformidling i mange år. Vi kunne ikke fått en mer kompetent person til å lede arbeidet med bokåret og vi gleder oss til å samarbeide med henne, sier Sira Myhre – som røper at hun underskrev kontrakten «for sju minutter siden».

– For en person som meg er denne stillingen en ønskedrøm. Å få være med på å dele ut penger og å bidra til å få bøkene ut av hyllene er en drøm å være med på. Dette kan bli en skikkelig fest, og det blir ordentlig stas, sier Gulbrandsen.

– Hva skal til for å få støtte?

– Det må være gode søknader og gode arrangementer. Det er mange grupper som er utestengt fra litteraturen, og jeg vil at prosjektet skal være en demokratisering av litteraturen som skal åpne og slippe inn alle, sier Gulbrandsen, og kommer med en oppfordring til eventuelle søkere:

– Jeg vil at folk skal benytte seg av denne muligheten, og utvikle nye formidlingsmuligheter. Jeg vil se at folk tar en risk og ikke bare spiller det trygt.