I dag kom dommen fra Høyesterett vedrørende konkurranseloven § 10 om forbud mot samarbeid med et konkurransebegrensende formål (Interpress-saken). Anken er forkastet og Konkurransetilsynet er gitt medhold på alle punkter.
Den langvarige rettsaken med røtter tilbake til 2014, er med dette oppe og endelig avgjort i det norske rettsapparatet.
I pressemeldingen fra Høyesterett heter det:
«Fire bokforlag hadde samarbeidet om hvordan de skulle opptre overfor en felles distributør av bøker i det såkalte massemarkedet (kioskmarkedet). Høyesterett kom enstemmig til at samarbeidet hadde som formål å begrense konkurransen på en slik måte at forholdet rammes av konkurranseloven § 10 første ledd.»
Høyesterett har med dette ikke funnet det nødvendig å undersøke om samarbeidet faktisk hadde konkurransebegrensende virkninger:
«Også samarbeid som kan fjerne usikkerhet om hvordan en konkurrent vil opptre i markedet og derfor påvirke konkurransen som sådan, anses for å ha et konkurransebegrensende formål.»
Konkurransetilsynet godt fornøyd
Konkurransetilsynet i Bergen er naturlig nok, godt fornøyd med at anken er avvist:
— Vi er godt fornøyd med Høyesteretts dom. Den bekrefter at en kollektiv boikott slik man stod overfor i denne saken er en formålsovertredelse, slik tilsynet la til grunn i sitt vedtak. Dommen understreker at denne type samarbeid utgjør en alvorlig overtredelse av konkurranseloven, sier juridisk direktør Karin Stakkestad Laastad.
Hos både Cappelen Damm og Gyldendal er stemningen mer avmålt:
— Cappelen Damm har hele veien vært uenig med Konkurransetilsynet i at forlagenes samarbeid hadde et konkurransebegrensende formål. Derfor anket vi dommen i Lagmannsretten. Vi tar nå til etterretning at Høyesterett har kommet med siste ord, er beskjeden fra Cappelen Damm-sjef, Tom Harald Jenssen.
Lignende lyder det fra Gyldendal:
— Gyldendal har vært uenig med Konkurransetilsynet og har ment at dette er en sak av stor prinsipiell betydning som det var viktig for oss å få avklart. Nå tar vi Høyesteretts dom til etterretning, er kommentaren fra Kommunikasjonssjef Camilla Bruseland.
Saftige gebyrer og omkostninger
Etter som anken er forkastet betyr dette at Cappelen Damm må ut med et gebyr på 7,2 millioner kroner, mens Gyldendal må betale 6,3 millioner kroner.
I tillegg må de to forlagene dekke statens saksomkostninger i tingretten, lagmannsretten og nå for Høyesterett, tilsammen rundt 2 millioner kroner.
Antagelig har rettsakene videre samlet påført de to forlagshusene rett i underkant av 10 millioner kroner i egne advokatutgifter.
Les også: Dissensavgjørelse i forlagssaken
