Bokvåren: Ti bøker vi gleder oss til

Olga Ravn er aktuell med ny bok. Foto: Lærke Posselt.

Vårens bøker er rett rundt hjørnet, og vi har tatt en sniktitt i bunken.

Nå er det ikke lenge til vårens bøker er klare. Vi gleder oss ekstra mye til noveller fra Gine Cornelia Pedersen, morsbetraktningene til Olga Ravn, klimakamp i tegneserieformat og nederlandsk ubehag. Her er en blanding av titler på tvers av sjangrene, fra norsk og oversatt skjønnlitteratur til sakprosa og barne- og ungdomsbøker.

På kanten av stupet

Gine Cornelia Pedersen debuterte i 2013 med romanen Null, og har markert seg som en romanforfatter med en tydelig stemme og et skarpt blikk. Nå begir hun seg ut i novellesjangeren, og i denne samlingen Åtte blir vi kjent med karakterer som står på kanten av stupet, på hver sin måte. «De møter sine drifter, sin eiesyke, sin misunnelse og sin grådige kjærlighetslengsel», skriver Cappelen Damm, som også kan fortelle at samlingen består av åtte noveller, derav tittelen.

Dop, gull og drapsdommer

«En ramsalt røverhistorie fra virkeligheten – like spennende som en kriminalroman», skriver Vigmostad & Bjørke om Dag Hundstads vårutgivelse Sølvskonnerten. Vi befinner i oss 1816, på skonnerten Plattsburg, som er på vei fra Baltimore til Tyrkia for å kjøpe opium. Kapteinen er en slavedriver, og skipet rommer 18 kister med 48 000 gull- og sølvmynter. Mens skipet krysser Atlanteren, myrder mannskapet kapteinen og de øvrige offiserene. De må finne et sted å søke tilflukt, og havner av alle steder i Kleven utenfor Mandal. Dette er en historie om den dramatiske jakten på mytteristene som flykter rundt i Europa, og hvordan de til slutt blir dømt til døden i Boston.

Om skating og selvomsorg

Da Morten Langeland ble spurt om å skrive en tekst for Nasjonalbiblioteket, plasserte han fortelleren sin i det nye biblioteket. Fortelleren er en forfatter som forsøker å skrive et essay om den særskilte norske godheten i Tarjei Vesaas`forfatterskap, men som ikke får det helt til. Han følger med på skatere utenfor museet, noe Langeland selv ofte gjør, og reflekterer rundt forfatterrollen og det å skape. Fifty/fifty gis ut på Flamme og kommer på nyåret.

Hva vil det si å bli mor?

Poet og forfatter Olga Ravn er et av Danmarks nye store litterære navn. I denne boka utforsker hun morsrollen og alt som kan endre seg når man får barn. Vi har sniklest origjnalen, og gleder oss til å lese Arbeidet mitt i norsk oversettelse. Redaktør i Samlaget Runa Kvalslund sier følgende om boka: «Boka er en rå skildring av hva det kan innebære å bli mor, og hvordan denne erfaringen og rollen kan utfordre det å være seg selv. Ravn skildrer hvordan disse rollene ofte kommer i konflikt, altså hva det kan koste å bli mor».

Bokbålavsløringer

I januar kommer sakprosaforfatter og nynorskaktivist Ottar Grepstad med sterke avsløringer i boka Brent ord. Bokbål mot språk i Noreg 1912-2005 (Samlaget). Grepstad har funnet ut at det var flere språkbål i Norge i fredstid enn i noe annet vestlig land på 1900-tallet. Hensikten med disse språkbålene var å utrydde språk som nynorsk og samnorsk.

På jakt etter mening

For kort tid siden opplevde forfatteren Therese Tungen å miste sin sju år gamle sønn, Edvin. Han fikk plutselig vondt i hodet, og noen timer seinere var han død. Snu deg er i følge Aschehoug skrevet av en mor som prøver å finne frem i kaoset gjennom året etter at sønnen døde. Det er også et forsøk på å skrive Edvin fram. Hvem var han? Og hva skjedde? «Vi leiter etter mønster i fortida, som om det som hendte Edvin var forutbestemt, som om det låg der heile tida. Som om tilfeldigheiter ikkje finst», skriver Tungen.

Klimakamp i tegneserieformat

Vi kjemper alle en kamp om å ta vare på jordkloden vår. Sterkest kjemper kanskje barna og ungdommene som skal være på denne planeten lengst, og som må rydde opp etter tidligere generasjoner samt tilrettelegge for de kommende. Klimaforsker Bjørn H. Samset og illustratør Arild Midtun har sammen laget tegneserien Embla – kampen for fremtiden (Cappelen Damm) der det nettopp er kampen for klima det dreier seg om.

Tabubelagt og mørkt fra Nederland

De som har rukket å bli imponert av Kveldens ubehag av nederlandske Marieke Lucas Rijneveld, kan allerede begynne å glede seg til en ny oversettelse fra forfatteren. Min kjæreste skatt, oversatt av Hedda Vormeland, kommer på Solum Bokvennen i mars. I boka går Rijneveld, om mulig, enda mer inn i det tabubelagte når hun beskriver en dyrlege som blir dypt fascinert av den 14 år gamle datteren til en av bøndene i landsbyen.

 

Kan kaos være vakkert?

Kanskje. Svenske Julia Ravanis’ debutbok Skjønnheten i kaos (Spartacus) har fått mye oppmerksomhet i hjemlandet, og blir av forlaget – på grunn av hennes poetiske tilnærming til fysikken – sammenlignet med Rovelli. Svenske Aftonbladet skriver: «Det är en rik, underbar bok, fylld av mänsklig värme i ett svalnande universum.»

Bitende oppfølger

Oppfølgeren til David Sundins høytlesningsbok Boken som ikke ville bli lest heter selvfølgelig Boken som virkelig ikke ville bli lest (Bonnier), og denne gangen vil den virkelig ikke leses! Boken gir dermed leseren enda mer motstand enn den første, og det lover ikke annet enn godt, og kanskje litt vondt, ettersom den visstnok biter…!

 

 

 

 

 

120 Delinger