-Det er en kamp å være menneske i Syria i dag. Da sier det seg selv at det er vanskelig å drive forlag.
Kassem Al-Tarras smiler matt mellom et vell av utgaver av Koraner i forseggjorte versjoner i skinn og gull. Hans forlag Pioneers Publishing House holder til i hjertet av Damaskus. – De fleste forlag og bokhandlere er konsentrert i de delene av byen som enn så lenge er sikre og kontrollert av regjeringsstyrkene. Akkurat i vår del av landet er situasjonen mindre katastrofal og aktiviteten større enn mange kanskje skulle tro. Vi forsøker etter fattig evne å leve våre liv og å holde hjulene i gang.
– Syria var i mange år et av de ledende boklandene i araberverdenen, men har sakket akterut. De siste årene har det vært utgitt mellom 2000 og 2500 boktitler årlig. Hvor mange bøker som blir gitt ut i år er det ikke godt å vite. De fleste skolene i vår region er fremdeles åpne og elevene trenger skolebøker, så der er det en viss produksjon og et visst salg. Det allmenne boksalget ellers er tregt, neste dødt, forteller Kassem Al-Tarras.
– Har annet å tenke på
Den syriske bokomsetningen anslås nå til å være under ti prosent av hva den en gang var. Kostnadene for de få bøkene som produseres skyter i været. Syria importerer alle typer papir og prisen er knyttet til en stadig dyrere dollar. Har man først skaffet midlene gjenstår utfordringene å få bøkene ut i de få bokhandlerutsalgene som fremdeles eksisterer. Damaskus, Aleppo og Homs har vært de tre viktigste bokmarkedene. Nå er det kun mulig å finne bokhandlere av betydning i Damaskus og et par mindre kystbyer.
– Distribusjonen inn og ut av landet går bra, via Libanon. Videre ut i Syria er det verre. Hovedveiene er fremdeles intakte i flere regioner, men folk der ute har andre ting å tenke på akkurat nå, sier Al-Tarras.
Syria hadde da borgerkrigen startet rundt 500 registrerte forlag, hvorav 300 var medlemmer i den syriske forleggerforeningen. Det er tall som neppe avspeiler dagens virkelighet. Flere forleggere, bokhandlere og deres familier har sluttet seg til de over 2 millioner syriske flyktningene, som har søkt sikre havner andre steder i verden: I Libanon, De Forente Arabiske Emirater, Tyrkia, USA og en rekke europeiske land.
Syrere nektet visum
Tidligere i november ble sterke reaksjoner da et arrangement i Oslo med syriske forfattere og intellektuelle måtte avlyses, etter at UDI gav avslag på visumsøknaden til fire av de inviterte gjestene. Syrerne skulle delta på et todagers seminar, med oversetterverksted og poesikveld. Avslagene er begrunnet med at den politiske, sosiale og økonomiske situasjonen i dagens Syria, som i følge UDI gjør det sannsynlig at folk vil forsøke å bosette seg for eksempel i Norge, når de mangler nødvendige bånd til sitt hjemland. Ingen av de som var invitert og som har fått avslag på sine visumsøknader, bor lenger i Syria. Flere forfattere og intellektuelle er tvunget ut av Syria for lenge siden.
Norsk Pen og Forfatterforeningen beklaget hendelsen sterkt:
– Dette er pinlig for Norge og svært vanskelig å forklare for de inviterte gjestene som ser på Norge som en forsvarer av fred, ytringsfrihet og toleranse. Den praktiske politikken stemmer ikke overens med det bilde norske politikere forsøker å gi av oss her hjemme i Norge og ute i verden, sier leder i Forfatterforeningen, Sigmund Løvåsen.
Ser ingen løsning
Vi treffer Kassem Al-Tarras i Frankfurt, hvor han og Baha Eddin Rachid fra forlaget Gharhira demonstrerer en imponerende multimedial og flerspråklig utgave av Koranen på den eneste lille syriske standen. Al-Tarras medgir at det er med blandede følelser han reiser fra familien i Syria, men at han ikke umiddelbart frykter for deres sikkerhet: – De befinner seg i de sikrere delene av Damaskus og lever en tryggere tilværelse enn mange andre syrere. I hvert fall inntil videre.
Kassem Al-Tarras er ikke optimistisk i forhold til framtidsutsiktene i et splittet Syria: -Nei, jeg ser ingen god løsning. Gjør du?
