Bokanmeldelse: Grotesk fascinerende og storslått debut

Foto: Gabriel Liljevall/Cappelen Damm

Om et skadeskutt menneske som har fått lære mer om sadisme enn om kjærlighet.

1793 er debutromanen til den svenske forfatteren med det adelige etternavnet, og for en debut! I hjemlandet er den blitt kåret både til «beste krimdebut» (2017) og «Årets bok» (2018), samtidig som boksalget har passert 200.000.

Nå er boka ute også på det norske markedet, og i kveld gjester Niklas Natt och Dag (joda, han heter faktisk det) forlaget Cappelen Damms arrangement Krimfest, sammen med fire andre nordiske krimforfattere. Uten forkleinelse for de andre, knytter det seg størst interesse til Natt och Dag-seansen. Om ikke annet fordi den svenske 39-åringen er en nykommer som har skrevet en krim som er usedvanlig god og som skiller seg godt ut fra de fleste av dagens krimbøker. For samtidig som det er en krim med bestialsk tilsnitt, er det også en historisk roman full av lukt og farger.

Fyll, fattigdom og nød

Hele handlingen finner sted i Stockholm 1793, året etter at svenskekongen Gustav 3. ble drept på maskeradeball. På tronen sitter en umyndig kronprins med en svak formynder, i et Sverige preget av maktkamp, korrupsjon og ikke minst armod etter krigen mot Russland. Den stolte stormakten Sverige er i kne og statskassen er tom.

Alt dette setter sitt tydelige preg på den svenske hovedstaden, der fyll, fattigdom og nød er den virkeligheten mange av byens innbyggere må forholde seg til.

I dette nødens Stockholm oppdager to gatebarn et lik som flyter i kloakken ved Fatburen, rett ved Södermalm. De overtaler den alkoholiserte krigsveteranen Mickel Cardell til å vasse ut i kloakkvannet for å trekke inn liket, og han går nesten selv under når han ser likets befatning. Det er så lemlestet at det mangler både armer og bein, mens tunge er skåret ut og øyne stukket ut. Hvem har kunnet begå en slik uhyrlig handling og hvem er den drepte mannen?

Sadistiske vakter


Niklas Natt och Dag :
1793

Krim og spenning
Cappelen Damm
377 sider
Gundersen, Henning J.

Det blir jurist og politimann Cecil Winges lodd å prøve å løse denne gåten, og han rekrutterer nettopp Cardell til å bistå ham i arbeidet. Et skrøpelig par, i den forstand at Winge er døende av lungesyke, mens kjempen Cardell foruten å være lettere alkoholisert også er krigsinvalid. Men ikke mer enn at han har all den styrken Winge måtte mangle, og å ha en armprotese lagd av hardt tre er ikke alltid en ulempe når slagsmålene kaller. Noe de gjør rett som det er, i en by hvor desperasjonen råder og brutaliteten får fritt spillerom.

Etter en famlende start tar Winges og Cardells etterforskning dem oppover den sosiale rangstigen og inn i det korrumperte embetsverket, der man fortrenger samfunnets forfall med en hedonistisk livsførsel hvor alle slags perversiteter synes tillatt. Så lenge du er bemidlet og kan betale for dem.

Parallelt med dette stifter vi også bekjentskap med den rettskafne fattigjenta Anna Stina Knapp og den unge lykkesøkeren Kristofer Blix. Anna Stina havner i Spinnehuset, der kvinner beskyldt for hor uten rettergang settes til å spinne mens sadistiske vakter sakte men sikkert bryter dem ned. Anna Stina er uskyldig, mens svindleren Kristofer derimot faller for eget grep. Han blir selv svindlet og havner i så dyp gjeld at hans skjebne blir verre enn døden. Og gjennom beskrivelsene av livene til Knapp og Blix, trer også den manglende rettsikkerheten og råskapen i Stockholm anno 1793 fram i detalj.

Egen karakter

Det er også her 1793 oppleves som noe helt spesielt. For samtidig som forfatteren klarer å holde på spenningen under etterforskningen på det bestialske mordet (som vi får gjenfortalt i detalj, og hvor amputeringen er skjedd mens offeret fortsatt var i live), er det samfunnsskildringen av datidas Stockholm som gir boka en helt egen karakter.

Vi får følge med inn i den korrumperte luksusen, hvor angiveri og mistenkeliggjøring er en del av hverdagen. Vi får kjenne på overklassens frykt for at den franske revolusjonens ånd skal spre seg til Sverige. Men framfor alt får vi føle på fattigfolkets misere, der håpet om et liv i rettferdighet synes like dødfødt som mulighetene til å komme seg ut av elendigheten. Et liv der lugubre kroer og alkohol for så altfor mange blir den eneste trøsten å finne.

Mens alt dette utspiller seg, så vidt vi kan skjønne utsøkt researchet til det historisk korrekte, veves skjebnene til Knapp og Blix sakte men sikkert sammen med etterforskningen til Winge og Cardell.

I mangel på noe bedre har de gitt den drepte mannen navnet Karl Johan, men i god tid før siste punktum er satt er vi blitt kjent med hans identitet. Og der hans groteske skjebne kan illustrere hvordan hat og mistenksomhet kan skape et monster av et skadeskutt menneske som har fått lære mer om sadisme enn om kjærlighet.

 

LEIF GJERSTAD

 

(Hovedfoto: Gabriel Liljevall – Cappelen Damm)

 

-- annonse --