DAGENS SOMMERGJEST: Leder av Forfatterforeningen, Bjørn Vatne.
Bjørn Vatne (f. 1976) er fra Ålesund. Han debuterte med romanen Slik skal vi velge våre ofre i 2015. Vatne har studert blant annet sosiologi og medievitenskap ved Universitetet i Bergen, og har gått to år ved Forfatterstudiet ved Universitetet i Tromsø.
I tillegg til eget forfatterskap har han arbeidet mye med litteraturformidling, blant annet som mangeårig medlem i Bjørnsonfestivalens kunstneriske råd. For romanen Nullingen av Paul Abel (2018) ble Vatne tildelt Stig Sæterbakkens Minnepris.
I vår ble han valgt til leder for Den norske forfatterforening.
– Hvor tilbringer du ferien, Bjørn?
– Hos svigerfamilier ved havet i sør og nord.
– Hva må en god sommerferie inneholde?
– Minst en dag der jeg virrer rundt i min egen hage med en beskjæringssaks mens jeg drikker øl og føler stigende mestring innen gartnerfaget.
– Hvilken bok er den beste du har lest så langt i år? Og hvilken ligger øverst i bokbunken i ferien?
– Den beste er Theis Ørntofts Jordisk. Nå leser jeg Mariana Enriquez’ Vår del av natten, på grunn av en særlig flammende anbefaling jeg fikk under litteraturfestivalen på Lillehammer. Jeg trodde først at jeg likte den også godt, så sluttet jeg med det, og nå er jeg på vei til å like den igjen. Hvem vet hvor dette ender?
– Automatisk fraværsmelding eller litt mailsjekking fra stranden?
– Mye mailsjekking.
– Hva står på bordet hvis du får velge ditt perfekte sommermåltid?
– Det må være min fars bugnende kreps- og rekebord, og den vinen med en fugl på etiketten som jeg og han fant på en støvete vingård da vi dro på guttetur til Kreta i fjor.
– Hvem ville du invitert til bords, hvis du ikke kunne velge familie eller kjæreste?
– Noen som ikke kaster bort en hyggelig stund på å vise fram sine beste sider, er aktive på et høyt nivå innen skitprat, og samtidig behersker den edle kunsten å bare sitte stille og ete og drikke og ikke si så mye når stunden innbyr til det, hvilket den gjør oftere enn folk flest tror.
– Ditt beste ferieminne?
– Fra jeg ble født til jeg var rundt femten år tilbrakte vi hver sommer på Lovund, der min bestemor bodde i et lite hvitmalt hus i sjøkanten. Vi fisket fra færingen, gikk i ura og spiste ting som var stekt i mye margarin. Jeg trodde det var kjedelig, nå vet jeg at det var et paradis, og at alt godt som har skjedd meg skyldes essensen av de somrene.
– Hvem i Bok-Norge vil du helst gi en blomsterbukett?
– Jeg ville delt den mellom forfatter Victoria Durnak, som har fått fyr i nettsidene og instagramkontoen til Den norske Forfatterforening, og opptakskomiteen i samme forening, som nå har blitt pålagt langt mer arbeid enn de kunne regne med.
– Hvis du fikk være kulturminister for en høst – hva er det første du ville gjort?
– Jeg ville tatt KIs potensiale for ekstrem fordumming på alvor, og satt meg ned sammen med kulturfeltet for å legge en strategi: Hvordan skal vi sikre at markedet ikke blir oversvømt av billige kulturprodukter med null til middels kvalitet? Hva gjør vi for å beholde menneskelige kunstnere, oversettere og kritikere? Det er dessverre sånn at lav pris og høy tilgjengelighet overvinner selv våre beste hensikter, og det er uutholdelig å tenke på at dvask maskinlitteratur full av onde selvfølgeligheter skal få sette dagsorden og forme språket vårt i fremtiden.
– Hvis du kunne satt én bok på pensum i norske skoler; Hvilken og hvorfor?
– Min neste roman, «Den åttende meteoritten», fordi jeg trenger nytt kjøkken. Det er stygt og nesten i stykker. Folk pusser opp hele tiden, jeg har aldri gjort det, nå er det min tur.
– Nei, nå kom jeg på en ekte bok jeg ville satt på pensum! Kan jeg bytte? Den lå og skrek til meg på hytta og ba meg bytte ut det flåsete svaret mitt:
Ikke et veldig originalt, men desto mer riktig pensumvalg er Hitchhikers Guide to the Galaxy av Douglas Adams. En bok (eller flere) som gir lese- og skrivelyst i bøttevis. I hvert fall gjorde den det for meg. Morsom på både plumpt og smart vis. Filosofiske problemstillinger og herjing med vitenskapen er det også plass til.
– Hvilken overskrift håper du å se på Bok365 til høsten?
– «Velgerne flokker til partier som innser at kunsten er siste skanse for menneskelig ånd og intellekt.»
– Hvilket spørsmål burde jeg ha stilt deg?
– Hvis du fikk ta med deg bare en sluk til en øde øy, hvilken skulle det vært?
–Du verden!
– 28 grams Sølvkroken Stingsild i petroleumsgrønn og sølv utførelse.
