Blåklokkevikua

Til vanlig er vi ”Lyrisk” på søndager, men denne uken gjør vi unntak. På dagen i dag er det nøyaktig hundre år siden nasjonalskalden Alf Prøysen ble født på husmannsplassen Prøysen på Rudshøgda i Ringsaker.

”Det gikk en kjempe igjennom landet, og hæin var ydmyk og hæin var stor”, skrev Erik Bye i ei vise for hylle Alf Prøysen (1914-1970) ved hans bortgang. Prøysens popularitet kjente ingen grenser og han var ikke redd for å by på seg selv. Kan hende derfor han gikk bort så alfor tidlig.

I dag starter Prøysenfestivalen – Blåklokkevikua – på Prøysenhuset i Ringsaker. En hel uke kan du oppleve Prøysen tolket av artister som Ingrid Olava, Anne Grete Preus, Bjørn Eidsvåg og Ole Paus. Bare for å nevne noen.

”Blåklokkeuka” var en uke på sensommeren, gjerne mellom slåttonna og skuronna, hvor barna fikk litt fri. Den tids sommerferie. Diktet er tonsatt av Finn Ludt, her i en sjelden versjon med New Jordal Swingers.

Nydelig dikt. Herlig sang å synge!

BLÅKLOKKEVIKUA

Nå ligg steinrøysa solvarm med fingerstrå,

Blåklokkevikua –

je er heme nå,

Blåklokkevikua –

den var lykka for meg.

Den vi fekk som ei gave da vi var små.

Blåklokkevikua –

midt i æilt det grå,

Blåklokkevikua –

som je lengte mot deg.

Natta bære skumre,

dagen var blå,

og vegen var lett å gå.

Flyge berrføtt i dogg-gras og blåbærlyng.

Blåklokkevikua –

ja, den ler og syng.

Blåklokkevikua –

milla steinrøys og strå,

sitt je i a nå,

je er i a nå.

Alf Prøysen

—————

”Blåklokkevikua” er opprinnelig fra musikalen ”Trost i taklampa”, 1963. Her er den hentet fra Alf Prøysen, ”Prøysens poesi”, i utvalg og med forord av Elin Prøysen, Tiden, 2004.