Bilhavari førte til månedens dikt

Poeten "Hopalong Cassidy" er månedens poet i Diktkammeret, med dikt basert på bilreklamespråk.

 

Hopalong Cassidy ble første gang kåret til månedens poet i Diktkammeret for et drøyt år siden, og dukket igjen opp i februar i år. Selv tredje gang han utpekes, ut fra et solid finaleheat, velger han å holde cowboyhatten trygt på hodet.

 

Diktet han går helt til topps med nå, er «Man 2015, en vinner i Norge».

– Som veldig mye av det jeg skriver kom teksten ganske plutselig, sier han. – Det ligger ikke noen bevisst prosess forut for den som jeg har innblikk i.

– Enn dette språket, hvor og hvordan fant du det?

– Det er enklere! Språket stammer fra bilomtaler. Fordi min gamle bil havarerte, ble jeg plutselig bilkjøper og måtte konsumere enorme mengder med tekst om biler. Det er en ganske pussig verden, med sin helt særegne retorikk. Kanskje er tekstens opphav å finne der, som en reaksjon på en type språklig overbelastning.

 

Vi begynner med diktet:

Man 2015, en vinner i Norge

Man 2015 kommer i to utgaver, en Masculine, med høy bakkeklaring, høyde
og gode offroad-egenskaper, og en Feminine, som er mykere, smidigere og
har bedre urbane egenskaper. Nytt for denne modellen, er at Man 2015
Masculine, for et tillegg i pris, kan utstyres med penis og økt
testosteronnivå for en litt mer bredbent og skjeggete fremtoning. De aller
fleste vil ikke ha behov for dette, og klarer seg godt med standardutgaven. I
forhold til tidligere årsmodeller, er Man 2105 redesignet fra bunnen og opp
når det gjelder sikkerhet og katastrofehåndtering. Med anti-ironisystem,
anti-sutring og auto-aggresjonsdemper, er det liten fare for sosial friksjon
og mellommenneskelige havarier. Man 2015 har også en x-modus man kan
iverksette under særlig kompliserte omstendigheter. Vi gir terningkast fem
til denne, og tror den er en vinner i dagens norske forhold.

Hopalong Cassidy

 

Premiumfølelse

Septemberpoeten forteller at han lirte av seg diktet uten større ambisjoner enn å skape noe med litt humor.

– Nå som teksten er fremhevet, skulle jeg gjerne ha jobbet mer med den. Det er en del fantastisk språklig materiale i bilomtaleverden som får pussige bi-betydninger når det settes i andre sammenhenger. Ta et ord som «premiumfølelse», for eksempel!

– Hvem er avsender i dette diktet, hvem er «vi»?

– Tja, det må være en fiktiv redaksjon som omtaler mennesker. Akkurat dette er et aspekt jeg mener kunne vært bedre innarbeidet i teksten.

– Hva slags mannsrolle ligger til grunn for diktet, og er mannsroller noe du er opptatt av?

– Jeg er ikke opptatt av mannsroller på noe program-nivå, men jeg gjør ofte observasjoner og får en fornemmelse at det er noe utenpåaktig, tilgjort, og av og til ufrivillig over mannsroller – egentlig kjønnsroller som sådan. Det kan ha noe å gjøre med at samfunnet forandrer seg raskt, og stadig raskere, slik at denne rollen som i bunn og grunn handler om forventninger og forutsigbarhet stadig forskyves. Kanskje det er årsaken til det utenpåaktige.

 

«En vinner i Norge»

Diktet handler altså om «en vinner i Norge», og juryen lurer:
– Har vi blitt slik at vi rater alt i vinner–taper-kategorier, pakket inn i et kommersielt reklamespråk?

– Hvis jeg må svare ja, eller nei, så velger jeg ja. Rating på ulike måter, «likes», «followers» og «terningkast» fra mitt ståsted et enormt kvantifiseringsprosjekt der vi gradvis tallfester verden, og der vår primære måte å beskrive verden skjer i tallskalaer. Jeg tror det har sammenheng med datamaskinens stadig mer allestedsnærværende logikk – vi tilpasser oss det algoritmiske, sier septemberpoeten.

 

Les også: Diktkammeret på BOK365

 

«Diktkammeret – et fullstendig nødvendig sted»

Det kommer fra en septemberpoet som har god peiling på datamaskiners indre liv, og som har bidratt i arbeidet med å frigjøre Diktkammeret fra Dagbladet.nos algoritmiske liv, til et nytt liv på selvstendig plattform. Han anser nemlig Diktkammeret som «et fullstendig nødvendig sted».
– Når det gjelder reklamespråk er jeg mer usikker. Ja, det er mye import av reklamespråk inn i hverdagsspråket, men mitt inntrykk er at folk generelt er språklig kreative og naturlig unnviker ferdiglaget språk. Jeg er ikke bekymret for reklamespråket som sådant. Såkalt «betalt innhold», derimot, det synes jeg er en skummel utvikling.

 

Vi gratulerer septemberpoeten, og setter over til Helge Torvund for juryens kommentar:

 

Relasjonar i grelt relieff

Har du følt behovet for eit anti-ironisystem? Eller kva med anti-sutring?! Ein skulle tru dei fleste som les dette vil kjenne at det rykker og riv, dirrar og dreg i eit eller anna gjenkjenneleg behov.

Hopalong Cassidy, som ikkje er ukjent for juryen, har her skapt eit reklamespråkdikt om mellommenneskelege forhold. Og det er avgjort ikkje utan potensiell motstand i tillegg til det gjenkjennelege, dersom ein har den aller minste grad av feministskeptisk blikk på tilværet.
Dette er ein vinnar  hjå juryen for september. Og det er ikkje på grunn av at det er «liten fare for sosial friksjon», men meir på grunn av poetens evne til å setje dei næraste udefinerbare, men viktige sidene ved våre vedvarande relasjonar i grelt relieff, på ein skarp og vittig måte, som viser kva poesien er i stand til.

For juryen,

Helge Torvund

 

 

Fakta om Diktkammeret

Diktkammeret har sidan 8. februar 2001 vore eit ope forum for dikt. Diktlærar Helge Torvund kommenterer utvalde dikt, og kvar månad kårar juryen eit utval finaledikt og ein månadens poet. Med atterhald om lengde blir finaledikta presentert i BOK365.

– Frå 8. februar 2001 til 1. april 2015 var Diktkammeret drive av Dagbladet, og fram til 31. august låg det på Dagbladet.no. No lever Diktkammeret som ein sjølvstendig nettstad og på BOK365.

– Meir enn 40 poetar har debutert som forfattar etter å ha starta skrivinga på Diktkammeret. Det har òg vore publisert fleire diktkammerbøker, sist jubileumsutgåva Å våga seg ut i ord på Samlaget i 2011.

Diktkammeret.no er åpent hver dag, hele døgnet. Juryen består av Helge Torvund, Kristian Rishøi og Maria Børja.

 

 

Les også: Basere livet på en cowboy-romanse?

 

0 Delinger