Bestselgerlister til besvær

KOMMENTAR: «Helt vilt», «blendverk», «løgn» og «lureri» er bekrivelser som brukes om den norske Boklista – og en gammel debatt har atter blusset opp.

I helgen dukket det opp et lite opprør i VGs spalter: Forfattere mener det er hårreisende at den norske bestselgerlisten ikke viser hva som faktisk selger. Diskusjonen er like gammel som listene selv.

For, selv om ikke alle har fått det med seg: Heller ikke tidligere har den ukentlige Boklista avspeilet hva folk faktisk kjøper – eller rettere sagt: den har avspeilet hva folk faktisk kjøper av årets og fjorårets bøker. Fra og med mai i år har listemaker Bokhandlerforeningen strammet inn praksis ytterligere. Nå vises kun bøker som er inne i fastprisperioden (utgivelsesåret og ut april påfølgende år), slik at det fra 1. mai er kun årets utgivelser som figurerer på listen. Dermed faller noen «monster-bestselgere» ut.

 

«Helt vilt»

Reaksjonene har ikke uteblitt. Helgens VG-spalter kunne by på en rekke reaksjoner: «Helt vilt», mener Jon Michelet, som er en av forfatterne som rammes hardest. Uten begrensningene i liste-utvalget ville alle hans En sjøens helt-bøker vært å finne på listene. Jojo Moyes’ forlegger i Bastion er naturlig nok heller ikke særlig happy med praksisen. «Et blendverk», sier Jan Kjærstad. «Ren løgn. De gjør jo dette for å pushe nye titler», uttaler Anne B. Ragde.

Med det siste nærmer Anne B. Ragde seg kjernen i problemstillingen. For det er i hovedsak to motiver bak det å tenke slik dagens listemakere gjør: Det ene er å løfte frem flere nye forfattere og titler, det andre er å tilstrebe en slags likebehandling i forhold til utsalgspris – det vil si at en ny bok til 350 kr ikke konkurrerer med en nedsatt til 99 kr.

 

«Duste»-suksesser

Tar man med samtlige utgivelsesår og prisnivåer, vil mange av de samme forfatterne og bøkene ligge i topp på de norske bestselgerlistene i uke etter uke, år etter år. Særlig vil dette gjelde den skjønnlitterære listen og pocketboklisten. Når enkelte aviser i sine listpresentasjoner nå har kuttet ned til de ti eller fem øverst plasserte, ville man de siste par årene svært sjelden ha beveget seg utenfor trioen Jo Nesbø, Jon Michelet og Jojo Moyes. Innenfor de oversatte barnebøkenes verden har tidvis samtlige av Rachel Renée Russels dustedagbøker vært inne på Topp 15 – alle f.o.m. Dustedagboka nummer 1 til og med nummer 7, i tillegg til en bok om å lage dustedagbok.

 

Michelet-Jon

Rammes av liste-praksis: Jon Michelet. (Foto: Forlaget Oktober)

 

Det har vært uker hvor Jo Nesbø og Jørn Lier Horst sammen har sittet på samtlige av de femten første plassene på pocketlisten – hvis vi hadde tatt med alle utgivelsesår. Sett med slike briller, har Bokhandlerforeningen forsøkt å imøtekomme noe av den kritikken som har kommet opp til overflaten gjennom vårens bokhandlerdebatt: Å bli mindre tunge på bestselger-gjengangerne og å løfte frem flere forfattere og (joda: fullpris-)bøker.

Hvorvidt man bifaller praksisen vil nok variere fra forlag til forlag, og fra forfatter til forfatter. Og gjerne litt avhengig av «dagsform». For de som faller ut av listene på grunn av dagens praksis, er ikke prinsippet uvesentlig – hvis vi antar at flere lesere faktisk forholder seg til listene og bruker disse som en kilde til «kjøpetips».

 

Bør avspeile valgene

Det er vanskelig å argumentere mot kritikernes ståsted: At en bestselgerliste skal være en bestselgerliste og bør avspeile hvilke valg kundene faktisk gjør akkurat nå, uavhengig av utgivelsesår og utsalgspris. Slik er praksis i alle de store bokmarkedene – som eksempelvis det tyske, britiske og amerikanske. Der er bøkene gjerne også listet opp med faktiske salgstall, supplert fra Nielsen Bookscan. Det hører også med til historien at disse bestselgerlistene gjerne presenteres i lengre versjoner og mer finmasket på kategorier. Dermed er man sikret en større grad av dynamikk, selv med enkelte høyt plasserte travere.

Noen vil nok mene at skulle de norske listene bli tungt dominert av enkelte bestselgerforfattere, vil også dette fortelle en historie.

 

Vi går bredere

Her er det altså et valg mellom to ulike tilnærminger. Vi skal villig innrømme det: Også vi har strevd med å finne riktig innfallsvinkel til listene i våre spalter. Tidligere kjørte vi ukentlig «alle år»-lister innenfor de fleste sjangere her på BOK365, i tillegg til den ukentlige Boklista. Tilbakemeldingen fra leserne var at strømmen av lister ble for stor og forvirringen ditto. Nå presenterer vi Boklista på fredager og i tillegg barneboklister (uansett utgivelsesår) hver torsdag her på nett. På papir går vi bredere: I Bok & samfunn presenterer vi månedsbaserte Topp 15-lister (uansett utgivelsesår) for hele ni sjangere, i tillegg til en samlet Topp 50-liste for årets utgivelser – alt supplert fra Bokhandlerforeningen. Vårt inntrykk er at dette er en løsning leserne er godt tilfredse med.

 

Også bokklubb og kiosk?

Det finnes også de som vil gå enda lenger: Roy Jacobsen tar til orde for at også salg gjennom bokklubber, kiosk, bensinstasjoner og dagligvare bør med i Boklista-grunnlaget. Det er et ønske også andre har fremmet tidligere. Her vil vi gjerne signalisere en smule skepsis. Antallet hovedbøker i de store klubbene er få og Bladcentralens bestselgervegg i dagligvarebutikkene rommer 15-20 titler. Dermed vil bestselgerlistene i prinsipp bli avgjort av en håndfull bokklubbredaktører og de innkjøpsansvarlige sentralt hos Bladcentralen. Dette vil neppe bli oppfattet som fair konkurranse hos flere av bransjens aktører – og det vil det heller ikke være.

 

 

VEBJØRN ROGNE

 

 

0 Delinger