– Begynte med boktittelen

Tom Egelands nye bok har den illevarslende tittelen «666» og er nummer elleve i rekken om arkeologen Bjørn Beltø.

Igjen har forfatteren dyppet sin penn i det religiøse bassenget – og denne gangen er det en kristenfundamentalistisk sekt som ønsker å utløse dommedag, som innebærer Jesu’ hjemkomst og Guds rike på jord.

Tallet 666, som ofte omtales som «Dyrets tall», dukker opp i Johannes’ åpenbaring. Apokalypse og dommedag står sentralt i denne delen av Bibelen.

– Egentlig begynte denne boken med tittelen. Jeg tenkte at «666» jo er en ganske kul boktittel. Og jeg har også en fascinasjon for Johannes’ åpenbaring, som er et veldig spesielt bibelsk skrift. Det var jo med et nødskrik at det ble innlemmet i Det nye testamentet, sier Egeland til NTB.

Ekstremistene tvinger Beltø til å hjelpe dem med å spore opp originalmanuskriptet til Johannes’ åpenbaring, som i boken inneholder spesifikke føringer for hvordan dommedag faktisk skal finne sted. Ekstremistene ønsker seg dette manuskriptet for å forstå Guds plan og rette seg etter den, for slik å fremprovosere dommedag.

Leker seg med religionshistorie

Beltø-serien, som er oversatt til 24 språk, var Egelands store gjennombrudd som forfatter. Den første boka om Beltø, Sirkelens ende, ble etter hvert sett på som Norges Da Vinci-koden. Medier fra hele verden lurte også på om Dan Brown kunne ha plagiert den norske forfatteren – da de begge var inne på lignende ideer og tankegods i sine bøker.

Til tross for at Egeland er selverklært ateist, er også «666» spekket med religionshistorie – i likhet med de forrige Beltø-bøkene.

– De fleste som er inne i disse religiøse temaene, vil jo gjenkjenne faktagrunnlaget og klare å skille mellom hva som er reelt, og hva som er diktning. Overraskende nok har jeg veldig mange dypt troende, men likevel begeistrede lesere.

Bakerst i bøkene finner leserne en oppslagsliste over hva som er fiksjon, og hva som er virkelighet, hvor leserne kan bli inspirert til å dykke dypere ned i de historiske faktaene.

Varsler ny Beltø-bok

Egeland sier han er en rastløs forfatter som ikke nøler med å starte på neste bok så snart han er ferdig med den forrige. Han har ennå ikke startet skrivingen av neste bok, men røper til NTB at det blir en ny Beltø-bok – og at det blir mer bibelsk tematikk. De største mytene fra Det gamle testamente vil stå sentralt, som hvorvidt hendelser som Syndefloden og egypternes ti landeplager kan skyldes naturfenomener.

– Jeg liker å tenke på det å skrive en bok som være en urmaker, hvor du har hundrevis av tannhjul som skal gripe inn i hverandre. Så nå er jeg i den fasen at jeg bare må begynne å skrive, så ser jeg hvordan tannhjulene passer sammen.

Han foretrekker helst å sitte helt alene å skrive – i selskap med hunden sin, Fenris.

– Å være forfatter er et ensomt yrke. Noen forfattere er avhengig av et fellesskap, de søker seg inn i kontorfellesskap eller sitter på kafeer for å ha liv og røre rundt seg. Jeg er overhodet ikke avhengig av sånt.

– Og jeg har prøvd å sette på musikk, men det funket ikke. Det er helt stille, og jeg stortrives med det.

Tanker om Netflix-serie

Med jevne mellomrom kommer det drypp om mulige filmatiseringer av Beltø-bøkene. Men hittil har det å se Egelands Beltø utfolde seg på det store lerretet, latt vente på seg.

– Jeg pleier å si at jeg tror det når jeg får se det. De siste årene har Beltø-universet vært under filmatisk bearbeiding av en håndfull store aktører i bransjen. Men som alltid i film og TV handler det jo om finansiering, framholder forfatteren. Som sier at det er mange regissører og produsenter som er veldig interessert.

– Jeg tror jo at Beltø kunne blitt en strålende Netflix-serie med historiske mysterier, men noen må jo betale for moroa. Så vi får se.

Tror sensurdebatten vil roe seg

Egeland var blant forfatterne som i vinter kastet seg inn i debatten om sensur og endring av bøker. Han tok umiddelbart kontakt med forlaget for å sikre at bøkene hans forblir uendret i fremtiden.

Han sier det slett ikke er uvanlig at forlagene bruker fagfolk og eksperter for å sjekke opp tekst, ord og uttrykk underveis i skriveprosessen – i samarbeid med forfatteren. Men han mener det er noe helt annet å endre bøker som er utgitt – og særlig etter forfatterens død.

– Tenk så mye som må ut av Hamsuns verker hvis vår tids menneskesyn skal legges til grunn?

– Men jeg tror vel dette er vippepunkter. Pendelen er veldig høyt oppe på den ene siden nå, så vil det nok utjevne seg etter hvert, og man finner et middelpunkt, sier han.