KOMMENTAR: Departementet ber bokbransjen om hjelp til å skrive de vanskeligste kapitlene i høstens store thriller.
Det var stinn brakke i salen hos NFFO i går, da kulturminister Anette Trettebergstuen og «boklov-praktikant» Aslak Sira Myhre møtte bokfolket. De sistnevnte hadde møtt opp i tresifret antall, stinne av forhåpninger og med høy puls på egne hjertesaker.
Trettebergstuen ga dem raskt en huskelapp om hva dette egentlig handlet om: en mangfoldig, levende og tilgjengelig litteratur, bredde og kvalitet, og andre vakre ord fra det kulturelle smykkeskrinet. «En bok er mer enn en vare, en bok er en idé skapt i et hode, som så gjerne har modnet gjennom flere år», meldte ministeren.
To hodepiner
Hun understreket også at en bok ikke lenger er en bok, og at vi har gjennom en revolusjon i teknologi og medievaner. Likevel: Med bokloven skal vi ikke snu opp-ned på alt, men heller «gjøre mer av det som funker».
Dette avspeiles i hva som nå ligger på bordet. Etter en relativt åpen dialog med bokbransjen underveis i forberedelsene, ligger det få sjokk i hva som er lagt frem i lovutkast og ledsagende høringsnotat. Noen av de tydeligere «konklusjonene» var som forventet, og der man står fast er man åpne på det – og skyver avgjørelsen over på bokbransjen, vel vitende om størst mulig oppslutning i bransjen på lengre sikt kanskje er den viktigste kapitalen for bokloven.
Det er spesielt på to områder departementet byr på valgmuligheter: Lengden på fastprisperioden og en eventuell regulering av forhandlerrabatten – også kalt rabattak eller avanseregulering.
Bastard-bokland
Norge har som bok-land vært listet opp blant fastpris-landene. Det er en sannhet med visse modifikasjoner. I virkeligheten har vi hatt en bastard-løsning, med den klart korteste fastprisperioden av alle landene som sverger til slikt – med frislipp allerede 1. mai året etter utgivelse. Nå foreslår departementet at fastprisperioden skal bli på 12 eller 18 måneder rullerende – og den skal gjelde alle forlag, ikke bare de som er tilsluttet Forleggerforeningen. En potensielt lengre fastprisperiode ble skissert nærmest som en «balansert utveksling» av Sira Myhre: Det blir striktere og mer omfattende i første runde, men man eliminerer til gjengjeld potensielle neste-runder: Fastprisen følger utgivelsen av første utgitte format (gjerne den innbundne papirutgaven), mens pocketbøker eller sent utgitte lydbøker ikke utløser nye fastprisperioder.
Tak og gulv?
Det andre området hvor departementet virkelig sliter, er med den mye omtalte avansereguleringen. En betydelig rabattglidning i favør bokhandel de siste drøye femten årene, har skapt bekymringsrynker hos mange forlag – som har stått sterkt på at denne glidningen må stoppe. Boklov-utkastet og tilhørende høringsnotat fastslår at hvis man skal ha en avanseregulering bør dette skje med både et tak og et gulv for rabatt og ytelser. De overordnede punktene havner i den mer kortfattede og statiske boklov-teksten, mens detaljene havner i den mer ordrike og dynamiske forskriften.
Dermed er det duket for noen uker og måneder hvor ymse av bokbransjens taktekkere, med og uten fagbrev, skal i sving. Det kan bli noe tøffe tak.
Vi lover å dukke dypere ned i både disse og andre aktuelle boklov-problemstillinger, både i artikler og kommentarer utover høsten.
For leserne og forfatterne
Både Trettebergstuen og Sira Myhre fremhever at dette skal være «en reell høring». Samtidig er noen dører allerede ubønnhørlig lukket, etter vårens vorspiel til høringsnotatet. Som Sira Myhre presiserte overfor forsamlingen: Legger vi frem alternativ A og B, er det liten vits i å spille inn alternativ C. Etter som dette ikke er sendt på høring, vil et slikt innspill med stor sannsynlighet være verdiløst. «Det finnes et slingringsmonn, men det er lite», var gårsdagens beskjed. Altså liten vits i å dra nye kaniner opp av hatten, i tillegg til de som er sluppet ut på gresset.
Som både Trettebergstuen og Sira Myhre anførte: Det er for leserne og forfatterne vi lager boklov. Pluss noen til, skal vi tro summingen i forsamlingen i går.
Høringsrunden tjuvstartet allerede under møtet i går (hvorfor kan en spørrerunde aldri bli nettopp en oppklarende spørrerunde, og ikke en boltreplass for taletrengte kommentatorer?), og før den er over et stykke ut i november, skal det nok ha blitt grått en skvett for egne syke mødre, og kastet blikk mot søskenbarn på Gjøvik.
Bon voyage!
VEBJØRN ROGNE
