Reklame og berømmelse

- En god barnebok MÅ ikke inneholde noe som helst. Det er når den inneholder noe ingen har tenkt på at den er som best, mener ukas barnebok-profil Arne Garvang.

Arne Garvang er artist og bor i Oslo. Han er også kjent som Pelle Parafin fra Tramteateret og har skrevet flere bøker for barn, ungdom og voksne. 

Garvang er bosatt på Hovseter i Oslo, og har hovedfag i organisk kjemi fra UiO. I 1976 var han med på å stifte Tramteateret som ledet ham inn på en karriere innen skuespill og musikk. Garvang hadde rolllen som Pelle Parafin i seriene om Pelle Parafins Bøljeband, i tillegg til flere plateutgivelser, forestillinger og radio- og TV-programmer.

Reklameskatten er hans nyeste tittel, og utkom tidligere denne våren.

 

Forfatter: Arne Garvang

 

Basic CMYK

 

Aktuell med:

Reklameskatten (Gyldendal).

Fire ungdommer – Putte, Jacka, Roland og Bille – blir plutselig regnet for å være hippe innen reklameverdenen, noe som gjør at de etter hvert tjener store penger. Dette fører til en god del utfordringer både for dem og foreldrene deres.

Hva skjer når en gjeng helt vanlige ungdommer plutselig blir kjendiser, slik mange drømmer om å bli?

 

 

 

Hvorfor skrev du akkurat denne boken:

Jeg hadde et synopsis liggende, som jeg faktisk vant en konkurranse med i NRK om beste synopsis til en serie for barn/ungdom, men serien ble aldri laget på grunn av omstruktureringer i kanalen. Jeg tok det fram og fant at det var minst like aktuelt, og jeg tenkte at dette kunne være en fin anledning til å si noe om verden, og om en del aktuelle temaer som ungdom og folk for øvrig er opptatt av.

 

Tre barnebok-favoritter:

Dette blir veldig kjedelig og lite originalt, og det er kanskje andre og nyere bøker som er mye bedre, men jeg har ikke særlig peiling på barn/ungdoms-bøker.

– Lewis Carol. Alice i Eventyrland er en helt fantastisk bok, med en grensesprengende humor. Det tok for øvrig litt tid før jeg oppdaget den på grunn av den råtne Disney-versjonen.

– Astrid Lindgren. En særdeles klok og hjertevarm forfatter, med et aldri sviktende tastatur.

– Alf Prøysen. En stor favoritt (så stor at jeg synes det er ille at Prøysen aldri fikk bli medlem av Forfatterforeningen).

 

Hvordan jobber du?

Jeg jobber stort sett hjemme, fra morgenen av, i hvert fall fra 9-10, med hyppige pauser for å klarne hodet, da jeg enten gjør småting i huset eller legger meg på rygg og forsøker å fantasere om det jeg skriver. Jeg kan skrive andre steder også, etter hvert har jeg lært meg til å skrive nesten hvor som helst, nesten uansett forstyrrelser. For eksempel kan jeg nevne at jeg til sammen har skrevet ganske mye i hodet mens jeg sitter i tannlegestolen, også under rotfylling.

Jeg får en idé (Johan Sebastian Bach sa alltid at «æren er Guds alene) som jeg så utvikler litt i tankene, skriver ned noen punkter, og hvis jeg tror på det, lager jeg et enkelt skjema for handling. Dette skjemaet kan forandres ubegrenset underveis, det er veldig viktig.

 

Hvilken barnebok gjorde størst inntrykk på deg som barn?

Doktor Dyregod. På grunn av en sterkt naivistisk tegning av sjørøverne.

 

Hvilken barnebokskikkelse ville du helst ha møtt?

Ole Brum.  Jeg tror han ville fått meg til å ta det litt roligere.

 

Og hvem ville du helst selv ha vært?

Frank Hardy. Høflig, snill, kjekk, sexy, fikser alt, overlever alt.

 

Hva må en virkelig god barnebok inneholde?

En god barnebok MÅ ikke inneholde noe som helst. Det er når den inneholder noe ingen har tenkt på at den er som best.

 

På eventyr med Potter eller over de syv hav med Pippi?

Avgjort over de syv hav med Pippi. Mye mer uforutsigbart enn Harry-tur.

 

Foto hovedbilde: Julie Pike

0 Delinger