DEBATT: "De vil frata oss muligheter som andre forlag har", skriver Legatum Publishing-forlegger Tore Rasmussen.
Når Humanist forlag tar til orde for å kaste oss ut av foreningen, er det fordi de ikke liker bøkene vi utgir, og ønsker å gjøre det vanskeligere for oss å markedsføre dem. De sier det rett ut selv i en uttalelse på sin Facebook-side: De «liker ikke denne utgivelsesprofilen» fordi vi etter deres oppfatning «utgir tankegods fra det ytterste høyre» som de definerer som «høyreekstremisme». Og det er derfor de ikke vil at vi skal tilbys Forleggerforeningens bistand med å få våre bøker ut til leserne: fordi de har bestemt seg på forhånd for å være uenige i innholdet, uten å ha satt seg inn i det.
Det er åpenbart for oss at Humanist forlag ikke har lest bøkene de kritiserer, og at de ikke har kjennskap til ideene til de politiske filosofene de kaller «fascister», Alain de Benoist og Dominique Venner. Noen av Humanist forlags ansatte har bare «lært» dette, uten at det presiseres hvor eller av hvem, og uten at de kan utdype det nærmere ved å vise til konkrete sitater. I et innlegg på NRK Ytring har vi pulverisert forlagssjef Bente Pihlstrøms påstander om at Alain de Benoist er «fascist» ved å vise til hva han selv har skrevet om fascisme, demokrati og ytringsfrihet i manifestet til tankesmien han har grunnlagt og ledet i over 50 år, og vi har utfordret Pihlstrøm til å underbygge sine anklager mot Benoist med noe mer solid enn løse påstander. Det har hun ikke gjort.
Ingen troverdighet
Når Humanist forlag hevder at Legatum «står fritt til å markedsføre utgivelsene sine på samme måte som andre forlag», har de ingen troverdighet. For hensikten med å nekte oss medlemskap i Forleggerforeningen, er jo nettopp å frata oss muligheter som andre forlag har. Som de sier selv i uttalelsen: «Vi synes ikke det er riktig at Legatum skal få drahjelp til å spre de politisk ekstreme ideene sine. Den jobben kan de ta alene, uten oss.»
Humanist forlag tyr til simple finurligheter når de hevder at «ytringsfriheten [ikke omfatter] retten til å være med i en forening». For organisasjonsfriheten omfatter selvfølgelig retten til å være med i en bransjeforening uavhengig av politisk ståsted, og å nekte et forlag medlemskap, av politiske grunner, i en forening som tilbyr hjelp til å reklamere for bøker, betyr selvsagt at ytringsfriheten til forfatterne av bøkene i praksis innskrenkes, ettersom de da får færre muligheter enn andre til å spre sine ytringer. Det forstår naturligvis Humanist forlag. Det er nettopp derfor de vil innskrenke vår organisasjonsfrihet: for å innskrenke våre forfatteres ytringsfrihet.
Og grunnlaget for dette skal altså være at litteraturen deres angivelig er «ekstrem». Hvis man skal kunne kaste forlag ut av Forleggerforeningen på denne måten, hvem skal ha makten til å definere hva som er «ekstremt»? Skal mennesker med et tradisjonelt syn på kjønn kunne definere det som ekstremt å hevde at kjønn er flytende, og på det grunnlaget kaste forlag som sprer radikal kjønnsideologi ut av Forleggerforeningen? Eller skal mennesker som mener at kjønn er flytende kunne definere det som «hatefullt» og «høyreekstremt» å hevde at det bare finnes to kjønn, og kaste forlag som drives av folk som mener det ut av foreningen? Og hva med et erklært marxistisk forlag som utgir bøker av Marx og Lenin? Massedrapene under Stalins, Maos og Pol Pots diktaturer ble utført i marxismens navn. Er marxismen derfor en ekstrem, antidemokratisk ideologi som Forleggerforeningen ikke burde bidra til å spre?
Legatum mener at hvem som helst skal kunne utgi marxistisk litteratur, det være seg antikommunister, sosialdemokrater eller kommunister. Hadde Humanist forlag skapt like mye rabalder om venstreliberalere hadde gitt ut bøker av Venner og Benoist? Vi befinner oss midt i en pågående woke kulturrevolusjon. Om Humanist forlag lykkes med å få Legatum kastet ut av Forleggerforeningen, hvem blir de neste ut?
Beriker samfunnsdebatten
Humanist forlag skriver i sin uttalelse at Forleggerforeningen er «opprettet for å styrke den offentlige samtalen og det norske demokratiet». Vi mener det er opplagt at våre bøker vil gjøre nettopp det: styrke den demokratiske samfunnsdebatten ved å bringe inn nye stemmer og perspektiver. Boken av Dominique Venner vi skal utgi, Europeernes historie og tradisjon – 30 000 års identitet, har vært en inspirasjonskilde for Identitærbevegelsen, og uansett hva man måtte mene om dem eller Venner, er det interessant for offentligheten å få innblikk i ideene som inspirerer dem. Vår oversettelse av Alain de Benoists Fire skikkelser fra Den tyske konservative revolusjon, som presenterer tenkerne Werner Sombart, Arthur Moeller van den Bruck, Ernst Niekisch og Oswald Spengler, viser bl.a. at det fantes en konservativ opposisjon til nasjonalsosialismen i sin samtid, noe som er ukjent for mange i Norge.
Vårt lille forlag er drevet på dugnad; lange dager med lite, eller rettere sagt ingen lønn. Vi legger ikke skjul på at vi ønsker å ta en posisjon der vi publiserer dannelseslitteratur som gir mennesker av europeisk herkomst næring til sin identitet. Hvis noen reagerer på dette, kan de spørre seg om de ville reagert på samme måte om et lite, nystartet forlag hadde profilert seg på at de vil gi mennesker med arabisk eller afrikansk bakgrunn næring til sin identitet.
At bøkene vi utgir er antidemokratiske, er rent oppspinn. Benoist går eksplisitt inn for å revitalisere demokratiet, og vi utfordrer på nytt Pihlstrøm og hennes kollegaer til å finne noen uttalelser i Venners bok som «angriper demokratiet og ytringsfriheten».
En fri og åpen debatt om temaene Venner og Benoist tar opp i sine bøker, er demokratisk. Å innskrenke organisasjonsfriheten til forlaget som utgir dem fordi andre medlemmer av Forleggerforeningen ikke deler synspunktene som fremmes der, er grunnleggende udemokratisk. De som angriper demokratiet og ytringsfriheten, er Humanist forlag.
TORE RASMUSSEN; forlegger, Legatum Publishing.
