– Ingen skal måtte slite, oppleve manglende mestring og dårlig selvtillit, eller risikere å droppe ut av skolen fordi de ikke forstår matte, sier damene bak mattesuksessen «Hvordan fatte matte», Anne Lene Johnsen og Elin Natås.
Anne Lene Johnsen og Elin Natås har de siste ukene opplevd en eventyrlig suksess med sin lettfattelige lærebok Hvordan fatte matte (Panta). Første opplaget ble revet ut av hyllene, og andre opplaget er bestilt til hele 9.000 eksemplarer. Og eventyrer virker ikke å ta slutt med det første.
– Vi bygger et solid fundament for eleven som gjør at det blir mulig å lære matte etterpå. Å lære matte kan sammenlignes med å bygge hus. Hvis du for eksempel skal lære algebra, er det som å tapetsere i 8. etasje på et hus. Det er bare mulig hvis man har en skikkelig grunnmur og solid reisverk. Det går ikke an å henge tapet på en vegg som ikke er der! Da må vi først bygge denne grunnmuren. Og det vi ser, er at det er de samme hullene i grunnmuren hos alle elevene, bare med gradsforskjeller, forteller forfatterne selv til BOK365.
Skolelyset og den frustrerte
– Vi skrev Hvordan fatte matte for å få formidlet en enkel modell til vanlige foreldre og lærere som ikke bare er forskningsbasert, men også gjennom flere tiår med praksis med elever har vist seg å ha enormt gode resultater. Dette er viktig kunnskap å få ut til foreldre; at de med enkle grep kan hjelpe barna sine med mattefrustrasjonene.
Anne Lene Johnsen er i dag et av Norges mest profilerte Mensa-medlem, og er for mange kjent som “IQ-dama” i Dagbladet Magasinets lørdagsutgave, hvor hun i flere år hadde sin egen populærvitenskapelige spalte. Elin Natås arbeider i dag som spesialpedagog og privatlærer for barn med lærevansker – et område hun kjenner seg godt igjen i. Forfatterne selv forteller om to helt ulike skolehverdager i ung alder.
GLADE DAMER: Med den rykende
ferske boka i hånda.
– Vi har hatt to helt ulike skoleopplevelser: Elin hadde store problemer med å lære i alle fag, trodde hun selv var dum, og ville bare unngå hele skolen. Matematikk var helt ubegripelig for henne.
Elin fikk selv hjelp av modellen som blir presentert i Hvordan fatte matte, etter å ha strevd med lærevansker i flere år og var godt voksen før hun lærte seg å lese, skrive og regne.
– Anne Lene kunne lese, skrive og regne allerede da hun begynte på skolen, og syntes matte var det morsomste av alt. Forskjellen på oss er blant annet at Anne Lene hadde det fundamentet vi skriver om i boka på plass, mens Elin hadde store huller I grunnmuren sin. Selv sier hun at hun ikke hadde noe fundament I det hele tatt.
«Jeg er helt håpløs i matte»
Når barn og ungdom opp gjennom årene har hentet opp mattebøkene fra skolesekkene er det sjeldent gjort med et smil. Svært mange ser på faget som dørgende kjedelig, noe Johnsen og Natås forstår.
– Alt man ikke forstår, er jo kjedelig, så det er ikke så rart! Det gjelder jo for oss alle. Men hvis man får lære grunnlaget som skal til, og så mestrer man det, og da blir det også gøy og motiverende. En av våre elever sa i ungdomsskolen at han ville “banke opp den som fant opp matte”. Nå går han ut av videregående til våren, og matte er favorittfaget. Da han sa det, fikk moren hakeslepp.
Kan matteproblemene stamme fra for dårlig tålmodighet hos elevene og foreldrene?
– Nei, de stammer fra at barna ikke har lært grunnlaget de trenger for å forstå faget. Det kan være mange årsaker til at dette ikke blir lært når barna trenger det. Noen påstår kanskje at man bare kan “skjerpe seg” eller får høre at de er “late”, men ingen av våre elever er late, tvertimot har de prøvd og prøvd, og “skjerpet seg” i flere år uten resultater. Men når de får lære grunnmuren slik vi viser i “oppskriften” i boka, får de en helt annen forståelse og trygghet og mestringsfølelse som gjør at de får lyst til å lære mer.
Følelsen av å være helt håpløs med matte tall er svært reell for både barn og voksne, og stadig flere påberoper seg diagnosen dyskalkuli. Johnsen og Natås er ikke så opptatt av diagnoser, de vil heller finne årsaken bak vanske og rydde opp i dem.
– De har jo lært gjennom mange år at de er “håpløse” fordi de ikke har mestret matten! Men det er ikke noe feil med eleven; vi mener alle kan lære og forstå grunnskolens mattepensum, bare vi voksne sørger for å gi dem det rette fundamentet.
Mattefremtiden i skolen
Matteproblemet i den norske skolen er et faktum. Det blir pekt på for svake lærere og tidligere håpløse metoder, og i PISA-tester ligger norske ungdommer langt under snittet.
– Vi vil understreke at også mange lærere er fortvilte fordi de ikke vet hvordan de skal hjelpe eleven. De har heller ikke lært nok verktøy. Vi har dyktige mattelærere på kurs hos oss som ikke klarer å hjelpe sine egne barn eller elever, for de vet heller ikke hva det er barna ikke forstår.
MED POLITIKERNE: Elin Natås
møtte med Barneombudet og
Kunnskapsministeren.
Flere politikere har uttrykt bekymring for det store frafallet i videregående skole, og i de store hullene som finnes i matematikkundervisningen. Dette er bekymringer som matte-damene deler.
– Dette er en av grunnene til at vi har skrevet boken. Problemet oppstår ikke på videregående, de oppstår mye før – de første årene på grunnskolen, og deretter vokser de. Matematikkundervisningen er basert på at eleven allerede har det rette fundamentet for å lære, og vi voksne tenker ikke nødvendigvis på, eller er bevisste på, hva dette fundamentet er.
Og de kommer gjerne med oppfordringer til alle instanser til hvordan mattefremtiden i norsk skole burde se ut.
– Vi oppfordrer kunnskapsministeren, skoler og foreldre til å sette seg inn i hva dette fundamentet er, sørge for at barnehager, skoler og alle som har ansvar for barns læring får utdanning i dette, og til foreldre: Mens vi venter på kunnskapsministeren får dette på plass: Bruk boka, og følg oppskriften. Det funker!
Hovedfoto: Panta forlag
