Fremdeles en ubehagelig sannhet

SAKLIG ONSDAG: Per Espen Stoknes tar oksen ved hornene i sin nyeste bok om global oppvarming, og hevder at svært få av oss tar inn over seg realitetene ved global oppvarming.

Klimaforandring er et ubestridt faktum. Forskere over hele verden har slått fast at den globale oppvarmingen i stor grad er menneskeskapt, men fremdeles nekter vi å ta innover oss de nedslående nyhetene om planetens fremtid.

 

Det har ikke vært målt høyere andel av klimagassen CO2 i atmosfæren på mer enn 800 000 år, men likevel polariseres debatten, og lite skjer. Er det slik at mennesker har en hjerne som uunngåelig tenker kortsiktig – og hvordan kan vi kommunisere om klima på en slik måte at vi handler mer langsiktig i hverdag og politikk?

 

 

I Det vi tenker på når vi prøver å ikke tenke på global oppvarming viser psykolog og økonom Per Espen Stoknes oss fem grunnleggende psykologiske mekanismer som hindrer oss i å handle i klimasaken, og han tilbyr nye strategier for hvordan vi kan snakke om global oppvarming på en måte som skaper positive løsninger og meningsfulle handlinger.

 

 

 

 

Forfatter: Per Espen Stoknes

Aktuell med: Det vi tenker på når vi prøver å ikke tenke på global oppvarming (Tiden)

 

 

 

 

 

Hvorfor skrev du akkurat denne boka?

Jeg var frustrert over måten klima ble kommunisert på fra det vitenskaplige, rasjonelle og offentlige avsenderne. Det var for meg åpenbart at klima-samtaler og klima-informasjon gang på gang gikk i de samme grøftene. Hvis målet var å kommunisere på en måte som kan engasjere folk, og ikke få folk flest til å stenge av, så har det meste blitt gjort på feil måte.

 

Hva er det vi egentlig tenker på når vi prøver å ikke tenke på klimasaken?

Nære ting. Relasjoner. Sex. Diett og mat. Helse. Jobb, kolleger og personlig økonomi.

Vi liker ikke å til stadighet høre om dommedag, at måten jeg lever på er feil, at bensinpriser og avgifter må opp, at jeg ikke kan kjøre så mye bil jeg vil når jeg vil også videre. Så da skyter vi gjerne tilbake på budbringeren, istedenfor å ta inn over oss konsekvensene av de vitenskaplige fakta.
Hvorfor skjer det så lite når vi vet så mye om global oppvarming? 

Det kan forklares på mange nivåer; internasjonale forhandlinger, nasjonale politikk-prioriteringer, bedrifters kjernevirksomhet og kulturelle normer. På alle disse nivåene går klimaendringene altfor sakte. Jeg fokuserer i boken særlig på det grunnleggende, individuelle boken; hvorfor presser vi ikke politikerne til å gjøre det som vi vet er riktig og viktig? Som å øke karbon-avgifter, støtte kvinners utdanning, forby fossile brensler fra gitte milepæler. Psykologisk forskning har funnet fem indre hovedbarrierer som forklarer hvordan vi mennesker unngår å tenke og gjøre noe med den kritiske klimasaken: distanse, dommedag, dissonans, benekting og identitet. Jeg forklarer disse i del 1 av boken.
Hva er den største feiloppfatningen hos nordmenn om klimaforandringer?

At det er dyrt, vanskelig og krever store offer av oss å løse problemet. Sannheten er at det er smart, billig, lønnsomt og moro å løse klimaproblemet sammen med andre. Grønn Vekst og fremtidens lavutslippssamfunn gir bedre byer, bedre helse, smartere logistikk og mer lønnsomme bedrifter. Men vi risikerer på utsette og utsette omstillingen inntil toget har gått fra oss, og vi sitter igjen med gammeldags, ulønnsom oljeindustri og lite konkurransedyktig eksportindustri.

 

Hva er en ting alle burde gjøre for å hjelpe miljøet? 

Stemme på et ordentlig grønt parti når det er valg. La denne saken være utslagsgivende for partivalg, og si det – høyt og mange ganger – offentlig. Grønnpreik holder ikke. Det er ikke klokt, kult og OK å koke kloden. Politisk unnlatenhet må få en politisk kostnad.

 

Tre egne favoritt dokumentarbøker som du vil anbefale videre?  

Siden vi snakker om klimasaken, vil jeg anbefale disse:

David Abram: Sansenes Magi, Flux forlag. (Orig: The Spell of the Sensuous)

Stephan Harding: Animate Earth, Green Books.

Per Ingvar Haukeland og Arne Næss: Dyp Glede, Flux forlag.

 

 

 

Hovedfoto: Per Espen Stoknes hjemmeside.
Foto i saken: Tiden forlag

 

-- annonse --